2 Beskrivelse av miljøutfordringer og mål for bruk av SMIL-ordningen
Mål
Målet for jordbruket i Sør-Østerdal er å opprettholde et variert og åpent kultur- og seterlandskap, samt bevare og utvikle natur- og miljøverdiene gjennom aktiv skjøtsel og bærekraftig bruk av ressursgrunnlaget.
Jordbruket skal drives miljøvennlig og med god agronomi som tar vare på produksjonsgrunnlaget, jord og jordforbedring og redusert forurensning og klimagassutslipp per produsert enhet.
Utfordringer og mål knyttet til jordbruk og miljø i Trysil
Jordbruket i Trysil – utfordringer
Trysil kommune har et totalareal på vel 3 000 km2, hvorav i underkant av 1 % utgjør dyrket mark. 1 600 km2 er produktivt skogareal og ca. 15 000 daa er jordbruksareal i drift.
Jordbruket omfatter hovedsakelig grovfôrbaserte produksjoner som melk- og kjøttproduksjon på storfe og geit, samt produksjon av sauekjøtt. Vi har også noen få produsenter med svin og slaktekylling, korn og potet, men i svært begrenset omfang.
Utfordringer - Kulturlandskap
Husdyrproduksjon og grovfôrdyrking har vært selve bærebjelken i jordbruket i Trysil, og tradisjonelt sett har utnyttelsen av utmarksbeite vært svært viktig. Trysil ligger i et marginalområde for jordbruksproduksjon med næringsfattig berggrunn, lav varmesum og kort vekstsesong. Vi har vært avhengige av å utnytte de ressursene vi har tilgjengelig.
Det er store utmarksarealer i nær tilknytning til de fleste brukene, som på en svært miljøvennlig og bærekraftig måte kunne ha vært utnyttet som en betydelig ressurs. Kommunen omfattes imidlertid av forvaltningssona for ulv, og ligger i kjerneområde for alle de 4 store rovdyra. Rovviltproblematikken har ført til en stor nedgang i den utmarksbaserte husdyrproduksjonen, og vi har for eksempel ikke lenger sau på fritt utmarksbeite i kommunen.
En villet landbrukspolitikk med krav om effektivisering og rasjonalisering har bidratt til stor nedgang i antall aktive bruk. Dette har igjen ført til større avstander mellom de aktive brukene og uttynning av produsentmiljøet. Mye jordbruksareal har gått ut av drift. Tilbudet når det gjelder jordbruksarealer er større enn etterspørselen, og i enkelte grender er det ikke lenger jordbruksdrift i det hele tatt.
Driveplikten i hht. jordloven har blitt vanskeligere å håndheve. Dette skyldes ulike faktorer; gården har ikke lenger eget driftsapparat, mange små bruk fungerer ofte bare som fritidseiendommer, eller det er for lang kjøreavstand til nærmeste aktive bruker til at disse anser det økonomisk forsvarlig å drifte arealene. Dette gir oss store utfordringer med gjengroing av jordbruksarealene.
Gjengroingsproblematikken gjelder også seterområdene og utmarka rundt. Trysil har i dag kun 2 aktive tradisjonelle enkeltsetre igjen og 1 aktiv fellesseter med mjølkeproduksjon. Disse aktive brukerne driver imidlertid arealer både på egen seter og nabosetre. I tillegg blir noen seterarealer slått av aktive brukere, men det meste ligger i dag ute av drift.
Uten aktiv setring og beitedyr gror både stier, ferdselsårer og innmarksbeiter igjen. Kulturlandskapet som menneskene har holdt i hevd i tusenvis av år, bygningsmiljø og kulturminner forsvinner sakte men sikkert. Gjengroingen er også en trussel mot det biologiske mangfoldet, samtidig som landskapet blir mer utilgjengelig.
Trysil Sau og Geit har også kommentert gjengroingsproblematikken i sin tilbakemelding, og viktigheten av å holde gammel kulturmark- og landskap i hevd.
Med tanke på den usikkerheten som nå råder rundt fremtidig matvaresikkerhet og gjeldende prognoser for etterspørsel etter mat i årene fremover har vi et stort ansvar for å ivareta de knappe jordbruksressursene vi har. Det kan bety at vi må finne, og tillate, alternative måter for å holde de gjengroingstruede arealene åpne og i beredskapsmodus til den dagen det igjen blir bruk for dem.
Vi har gjennom de 2 foregående tiltaksstrategiperiodene åpnet for å gi tilskudd til beitepussing av areal som ligger ute av drift. Vi har imidlertid ikke lyktes fullt ut med dette, da SMIL-ordningen kun omfatter landbrukseiendommer hvor det foregår en tilskuddsberettiget produksjon. På mange landbrukseiendommer med jord ute av drift er det ikke lenger noen form for tilskuddsberettiget produksjon. Vi ønsker likevel fortsatt å støtte helhetlige tiltak på landbrukseiendommer, som omfatter både rydding, pussing og skjøtsel av jordbruksareal ute av drift, i kulturlandskaps- og beredskapsmessig øyemed.
Trysil kommune har en Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer fra 2018. Planen er ikke politisk vedtatt ennå i påvente av at sentrumsplanen skal vedtas først. Dokumentet er imidlertid et viktig kunnskapsdokument med oversikt over utvalgte kulturminner i Trysil. Områder og objekter registrert i planen bør spesielt tas hensyn til ved prioritering av tilskudd fra SMIL-ordningen.
Gamle tråd-/piggtrådgjerder i utkanten av innmarka er en utfordring. Disse er ofte delvis nedgrodde og utgjør en fare for både folk, bufe og vilt. Det er normalt grunneiers eget ansvar å rydde opp i dette, men et organisert fellestiltak som bidrar til fjerning av dette avfallet bør støttes gjennom SMIL-ordningen.
I Trysil er det de senere årene satset mye på sykkelturisme, og det er tilrettelagt sykkelstier både i tilknytning til turistanlegg og i utmark. En del av stiene går i nærheten av landbrukseiendommer og er mye brukt av både syklende og gående. Dette kan ha både positive og negative sider. Utfordringen er tråkk og slitasje på stier i tilknytning til jordbruksareal, og mulighet for konflikter med beitedyr.
Utfordringer – Forurensning og klima
Under opptrappingsplanen for jordbruket på 1970-tallet ble mye areal oppdyrket og det ble gjort store investeringer i landbruket. På grunn av manglende oppfølgende drenering, mye som følge av bruksnedlegging og at de gjenværende brukene baserer seg på mye leiejord, samt bruk av stadig større og tyngre utstyr (jordpakking), står mye av dette til forfall/ute av drift i dag.
Klimaendringene, med mer ekstremvær, skaper også større utfordringer for driften av jordbruksarealer. Vi har et stort etterslep av arealer som bør dreneres for å gi tilstrekkelige forutsetninger for god jordstruktur og god avling. Godt drenert jord vil redusere faren for avrenning til vassdrag ved at plantene utnytter gjødsla bedre, samt minsker risikoen for utslipp av klimagasser (lystgass).
Det vil også bli nødvendig å ha et større fokus på mangfold i ulike former for å styrke landbrukets motstandskraft mot klimaendringene. Det kan gjelde alt fra biologisk mangfold innenfor dyrking av vekster og dyrehold til et mangfold av ulike jordbruksmetoder.
Klimagassutslippene fra jordbruket sto for 26,1 % av det totale utslippet i Trysil kommune i 2017. Trysil kommune har i sin vedtatte kommunedelplan for klima og energi 2021-2030, et mål innenfor jordbruk og matproduksjon om at kommunen skal innen 2030 redusere klimagassutslipp fra jordbruksvirksomhet med 15 % - tilsvarende 1140 tonn CO2-ekvivalenter, jf. 2017-nivå. SMIL er en av støtteordningene som kan være en bidragsyter til å nå dette målet.
I kommunen er det noen eldre utvendige gjødselkummer. Det har ikke vært tradisjon for å ha dekke over disse. For å unngå utslipp av ammoniakk til luft bør det stimuleres til varig dekke over disse.
Husdyrgjødsel med mer enn 25 % tørrstoff kan lagres rett på bakken. Det kan være en viss avrenningsfare fra slike lagre. Det samme gjelder fôringsplasser for storfe og eventuelt lagringsplasser for rundballer. Tiltak som omfatter støping av fast dekke under disse lagrene/fôringsplassene for å hindre avrenning til vassdrag bør støttes.
I høringsinnspill fra Plan- og miljøavdelingen er det nevnt spesifikke vannområder i kommunen hvor det kan være risiko for forurensning fra landbruk eller menneskelig aktivitet. Det ble for mange år siden kjørt en stor aksjon rundt Ulvsjøen i Vestby, som omfattet både landbruk og private husholdninger. Her ble det gjort omfattende tiltak for å hindre avrenning/utslipp til sjøen. Det anses at det vil være fornuftig å foreta nye målinger i dette området nå, og det anbefales at eventuelle nye tiltak her bør prioriteres støttet gjennom blant annet SMIL-ordningen.
I tillegg er det gjennom flere år registrert høyt fosforinnhold i Vestre Flensjøen i Flendalen. Eventuelle tiltak i dette området bør også prioriteres.
Landbruksplast er en utfordring. Vi har i snart 30 år hatt et system for innlevering av landbruksplast til en oppsamlingsplass i Trysil innenfor en begrenset periode på våren. Plasten fraktes derfra til godkjent mottak. I henhold til innspill fra Trysil Bondelag er det brukernes primære ønsker å ha mulighet for innlevering/henting av plasten gjennom større deler av året. Vi mener at fellestiltak, for eksempel organisert via bondeorganisasjonene, som stimulerer til økt innsamling og gjenvinning av landbruksplasten bør støttes.