1 Bakgrunn
Fra og med 01.01.2004 fikk kommunene overført myndighet til å fatte vedtak for bruken av de økonomiske virkemidlene innenfor landbruket, herunder blant annet Forskrift 4. februar 2004 nr. 448 om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-forskriften). Formålet med dette var å skape et lokalt landbrukspolitisk engasjement, samt bidra til mer målrettet og effektivt bruk av midlene.
Kommunene skal lage retningslinjer der de beskriver miljøutfordringer og prioriterer tiltak i egen kommune.
Kommunene har tidligere utarbeidet tiltaksstrategier for periodene 2005- 2008, 2010 – 2013, 2015 – 2019, samt 2020 – 2023. Den nye tiltaksstrategien vil gjelde for 4-års perioden 2024 – 2027. Den tar utgangspunkt i forrige strategi og bygger videre på denne.
Føringer for bruk av midlene
Nasjonalt miljøprogram 2023-2026, Rapport nr. 33/2022 01.09.2022 formidler nasjonale miljømål og virkemidler for miljø- og klimaarbeidet i jordbruket. De nasjonale miljømålene bygger på en rekke internasjonale forpliktelser, blant annet FNs 17 globale mål for en bærekraftig utvikling frem mot 2030. For jordbrukssektoren innebærer de nasjonale miljømålene at det skal gjøres tiltak som bidrar til å nå mål innenfor naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv, forurensning og klima.
Nytt regionalt miljøprogram er utarbeidet av Statsforvalteren i tråd med Nasjonalt miljøprogram. Det regionale miljøprogrammet for jordbruket i Innlandet 2023 – 2026 inneholder beskrivelse av miljøutfordringer i jordbrukssektoren i fylket, samt mål og prioriteringer for hvordan disse skal følges opp med tiltak tilpasset regionale ulikheter i driftsforhold og miljøutfordringer. Miljøprogrammet gir føringer for hvilke miljøtema som skal prioriteres i de kommunale strategiene for SMIL-ordningen, men tilpasset lokale forhold. Kommunene skal legge vekt på tiltak som har konkret miljøeffekt.
Jordbruksavtalen gir også føringer for prioritering av visse tema og tiltak. Årlige jordbruksavtaler kan gi noen endrede forutsetninger i forhold til fylkets vedtatte regionale miljøprogram.
Kommunen, ved landbruksavdelingen, forvalter en rekke tilskuddsordninger innenfor jordbruk som støtter opp om arbeidet med miljøutfordringer. For å få en helhetlig satsing på miljøtiltak lokalt må flere miljøtilskudd sees i sammenheng. I dette ligger at SMIL-tilskudd for eksempel kan gis som investeringstilskudd til engangstiltak, og regionalt miljøtilskudd (RMP) kan gis til årlig skjøtsel og vedlikehold.
Tiltaksstrategiene skal videre sees i sammenheng med gjeldende kommunale planer og regionale vannforvaltningsplaner.
Regelverk
Tilskudd bevilges årlig over statsbudsjettet. Statsforvalteren fordeler tilskuddsrammene videre til kommunene. Kommunene er tilskuddsforvalter på vegne av staten og underlagt statlig instruksjon. Det vil si at kommunene må forvalte tilskuddene i tråd med Reglement og bestemmelser for økonomistyring i staten, regelverk for tilskuddsordningen, rundskriv og øvrige styringssignaler.
Gjeldende forskrift og rundskriv:
- Forskrift 4. februar 2004 nr. 448 om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket
- Rundskriv 2020-12 Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket
Forskriften gjelder for tiltak på alle landbrukseiendommer. Tilskudd kan også gis til tiltak i områder som er vernet etter naturmangfoldloven eller objekter/arealer som er vernet etter kulturminneloven. Dette kan være tiltak på eiendommer som har spesielle kvaliteter knyttet til kulturminner, kulturminner, gammel kulturmark, biologisk mangfold og lignende, som det er ønskelig å bevare.
Prosess/medvirkning
Tiltaksstrategien er utarbeidet av landbruksavdelingen. Arbeidet med strategiene har vært gjennomført i samarbeid med de andre Sør-Østerdalskommunene; Elverum, Engerdal, Åmot og Stor-Elvdal. I regionen har vi alt fra arealer som er godt egnet for kornproduksjon til mer typisk grovfôrbaserte områder i høyereliggende strøk. Retningslinjene for behandling av søknader vil være tilnærmet like, men utfordringene i hver kommune er noe forskjellig og må derfor også prioriteres ulikt.
Fagorganisasjonene Trysil Bondelag og Trysil Sau og Geit har gitt innspill i prosessen med utarbeidelse av strategien. I tillegg har vi mottatt innspill fra kommunens plan- og miljøavdeling og kulturavdelingen. Kontaktutvalget for jordbruket, som består av flere fagorganisasjoner og politisk representant, er høringsinstans, og saken ble lagt fram på utvalgets møte 8. januar 2024.