Du er her:

Eierskapsmelding

  1. 1 Innledning
  2. 2 Endringer
    1. 2.1 Endringer i kommuneloven hva gjelder eierskap
    2. 2.2 Minstekrav i kommuneloven
  3. 3 Viktige prinsipper og bærekraft
  4. 4 Trysil kommune - prinsipper for eierskap
    1. 4.1 Trysil kommune som eier
    2. 4.2 Forventninger til selskaper der Trysil kommune har et eierskap
    3. 4.3 Styrerepresentasjon på vegne av Trysil kommune
    4. 4.4 Årshjul
  5. 5 Roller, ansvar, oppfølging
    1. 5.1 Kommunestyrets rolle
    2. 5.2 Formannskapets rolle
    3. 5.3 Eierutvalgets rolle
    4. 5.4 Forhandlingsutvalget - valgkomité
    5. 5.5 Eiersekretariat
    6. 5.6 Kontrollutvalget
    7. 5.7 Styrets rolle og ansvar
    8. 5.8 Ordførerens rolle og ansvar
    9. 5.9 Kommunedirektørens rolle og ansvar
  6. 6 Kategorisering av eierskap
    1. 6.1 Finansielt eierskap
    2. 6.2 Samfunnsmessig eierskap
  7. 7 Eierstrategi
    1. 7.1 Forventninger til selskapene
    2. 7.2 Avkastningsmål
    3. 7.3 Effektivitetsmål
    4. 7.4 Utbytte
  8. 8 Selskapsformer
    1. 8.1 Aksjeselskaper – AS og ASA
      1. 8.1.1 Hjemmel ved aksjeselskaper
      2. 8.1.2 Etablering og anvendelsesområder for aksjeselskaper
      3. 8.1.3 Ansvar og myndighet
    2. 8.2 Kommunale foretak (KF)
      1. 8.2.1 Hjemmel ved kommunale foretak
      2. 8.2.2 Etablering og anvendelsesområder for kommunale foretak
      3. 8.2.3 Ansvar og myndighet
    3. 8.3 Interkommunale selskaper (IKS)
      1. 8.3.1 Hjemmel ved interkommunale selskaper
      2. 8.3.2 Etablering og anvendelsesområder for interkommunale selskaper
      3. 8.3.3 Ansvar og myndighet
    4. 8.4 Stiftelser
      1. 8.4.1 Hjemmel ved stiftelser
      2. 8.4.2 Etablering og anvendelsesområder for stiftelser
      3. 8.4.3 Ansvar og myndighet
  9. 9 Ulike andre fora og samarbeid med eksterne aktører
    1. 9.1 Hjemmel
    2. 9.2 Etablering og anvendelsesområder
  10. 10 Oversikt over selskaper der Trysil kommune har eierandeler
  11. 11 Kategorisering av eierskap etter motiver for selskapsorganisering
  12. 12 Finansielt eierskap
    1. 12.1 Trysil kommune Holding AS
    2. 12.2 Innlandet Energi Holding AS
    3. 12.3 Trysil Kommuneskoger KF
    4. 12.4 Trysilfjell Utmarkslag SA
    5. 12.5 Kommunekraft AS
  13. 13 Samfunnsøkonomisk eierskap
    1. 13.1 Trysil Fjernvarme AS
    2. 13.2 Trysil Industrihus AS
    3. 13.3 Destinasjon Trysil SA
    4. 13.4 Østby vannverk SA
    5. 13.5 Biblioteksentralen SA
    6. 13.6 Anno museum AS
    7. 13.7 OBOS BBL
  14. 14 Politisk eierskap
    1. 14.1 Tepas AS
  15. 15 Politisk/effektivisering av tjenesteproduksjonen
    1. 15.1 Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap IKS
    2. 15.2 Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS
    3. 15.3 Revisjon Øst IKS
    4. 15.4 Abakus AS
    5. 15.5 Konsek Øst IKS
  16. 16 Referanser
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

8 Selskapsformer

Denne del 2 i eierskapsmeldingen inneholder en oversikt over Trysil kommunes eierposisjoner.
Kommuneloven stiller krav til at eierskapsmeldingen skal inneholde en oversikt over selskaper og andre virksomheter som kommunen har eierinteresser eller tilsvarende interesser i samt kommunens formål med disse i (se 2.2 i eierskapsmeldingen).

Det betyr at det for selskapene som er listet i oversikten i avsnitt 10, er behov for å definere formål med eierskapet slik det er beskrevet i avsnitt seks. I tillegg å utarbeide en plan for prioritering av selskaper det skal utarbeides eierstrategier for (som nevnt i kapittel 7).

Selskapsformer

Hvilket formål og hvilken «forretningside» et kommunalt eid selskap har, er med og avgjør hvilken organisasjonsform/selskapsform som er mest hensiktsmessig for selskapet. I kommunal sektor er de vanligste selskapseierformer:

  • AS – aksjeselskap, styres av aksjeloven
  • IKS – interkommunale selskaper, styres av lov om interkommunale selskap (IKS er et
    selvstendig rettssubjekt og skal opptre i eget navn utad.)
  • KF – kommunalt foretak (KF er ikke et selvstendig rettssubjekt, men en del av kommunen,
    kommuneloven § 9)
  • Interkommunalt politisk råd (kommuneloven § 18)
  • Kommunalt oppgavefellesskap (kommuneloven §19)
  • Vertskommune (kommuneloven § 20)

Figuren nedenfor viser eksempler på selskapsorganisering og illustrerer graden av politisk/administrativ forvaltning og styring med referanser til aktuell lov.

Muligheten for direkte politisk styring og kontroll av selskapene avtar jo lenger mot høyre man beveger seg i figuren, i det man beveger seg ut av basisorganisasjonen. Likeledes avtar administrasjonens mulighet for styring og administrativ kontroll samt folkevalgtes mulighet for politisk oppfølging etter hvert som man beveger seg mot høyre i figuren.

Figur som viser eksempler på selskapsorganisering og illustrerer graden av politisk/administrativ forvaltning og styring med referanser til aktuell lov. - Klikk for stort bilde

8.1 Aksjeselskaper – AS og ASA

8.1.1 Hjemmel ved aksjeselskaper

Aksjeselskaper er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44 (AS) og allmennaksjeloven av 13. juni 1997 nr. 45 (ASA).

8.1.2 Etablering og anvendelsesområder for aksjeselskaper

Av formene AS og ASA er AS-formen beregnet på selskaper med en begrenset krets eiere, og er følgelig den formen som i hovedsak er aktuell for kommuner å benytte. Det kan stilles krav i vedtektene til aksjeeiers egenskaper, for eksempel at selskapet bare kan ha kommunale eiere.

Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst 30 000 kr, fordelt på en eller flere aksjer som rettighetene som aksjonær knytter seg til. Dette utgjør verdien i selskapet. Selskapet plikter til enhver tid å ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Det grunnleggende element ved aksjeselskapsformen er at eiernes økonomiske ansvar er begrenset til den aksjekapitalen de har skutt inn. Et aksjeselskap kan gå i konkurs og kan søke seg fritatt for revisjonsplikt. Revisjon av aksjeselskaper, der selskapet ikke er blitt fritatt for revisjonsplikt, begrenser seg til regnskapsmessig revisjon. Det innebærer at forvaltningsrevisjon i svært liten grad blir gjennomført i aksjeselskaper.

Loven stiller krav til selskapets egenkapital. Aksjeselskapet skal til enhver tid ha en egenkapital (summen av eiendeler minus gjeld) og en likviditet (betalingsevne) som er forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten i selskapet. Dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, har styret i aksjeselskapet handleplikt.

Videre inneholder loven regler om at aksjer kan skifte eier ved overdragelse, for eksempel ved salg av aksjene. Salg av aksjer krever som hovedregel samtykke fra selskapet. Samtykke fra selskapet kan bare nektes når det foreligger saklig grunn. Når en aksje skifter eier, vil de øvrige aksjeeierne normalt ha forkjøpsrett.

I forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet oppstiller aksjeloven § 2-2 minstekrav til innhold i selskapets vedtekter. Imidlertid kan selskapet også regulere andre forhold enn de som følger av loven i vedtektene. Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning, noe som kan være praktisk for kommunalt eide selskaper.

8.1.3 Ansvar og myndighet

Aksjeloven inneholder bestemmelser om hvordan aksjeselskapet skal organiseres. Øverste myndighet i selskapet er generalforsamlingen, og alle aksjeeierne har møterett. Normalt gir hver aksje én stemme under generalforsamlingen. Selskapet skal ha et styre med ett eller flere medlemmer, og det kan også ha en eller flere daglige ledere.

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ og eiernes innflytelse utøves her. Selskapet skal ha et styre med minst ett medlem, og styret velges av generalforsamlingen. I selskap med mer enn 30 ansatte, har de ansatte rett til representasjon i styret. I kommunalt eide aksjeselskaper er det ikke et direkte lovfestet krav om likestilling i styret, men generalforsamlingen bør tilstrebe at begge kjønn skal være likt representert i styret.

Selskapet kan ha en daglig leder som står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet, og skal i denne forbindelse følge retningslinjer og pålegg styret har gitt. Som hovedregel er det styret som ansetter, avskjediger og sier opp daglig leder og er dennes overordnede.

8.2 Kommunale foretak (KF)

8.2.1 Hjemmel ved kommunale foretak

Kommunalt foretak (KF) er betegnelse for en selskapsform som brukes for virksomheter som er del av en norsk kommune. I motsetning til kommunalt eide aksjeselskap, utgjør et KF ikke et selvstendig rettssubjekt. Kommunale foretak (KF) er regulert i lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 22. juni 2018 nr. 83, se spesielt kapittel 9 som har regler om kommunalt foretak.

8.2.2 Etablering og anvendelsesområder for kommunale foretak

Både kommuner og fylkeskommuner kan danne kommunalt foretak. Et viktig kjennetegn for kommunale foretak er at kommunen (eller fylkeskommunen) eier selskapet fullt ut (100 %) og at dette medfører et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser.

Foretaket opprettes av kommunestyret som også vedtar foretakets vedtekter og formål samt antall styremedlemmer. Regnskap og budsjett samt økonomiforvaltning vil være et samspill med kommunens øvrige virksomheter. Sletting og oppløsning av kommunale foretak skal også besluttes av kommunestyret.

8.2.3 Ansvar og myndighet

Et kommunalt foretaks øverste organ er styret. Hvert styremedlem velges av kommunestyret eller fylkestinget. Selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer, jamfør § 9-5. Styret i et kommunalt foretak har i hovedsak den samme oppgave som et styre i interkommunale selskaper og aksjeselskaper; å forestå den daglige forvaltning av selskapet.

Selskapet skal ha daglig leder, jamfør §9-4. Daglig leder er den øverste lederen for selskapets administrasjon og er ansvarlig overfor styret for at administrasjonen fungerer på en måte som er tjenlig for selskapets virksomhet. Som hovedregel er det styret som ansetter og avsetter daglig leder og er dennes overordnede.

8.3 Interkommunale selskaper (IKS)

8.3.1 Hjemmel ved interkommunale selskaper

Interkommunale selskap er regulert av lov om interkommunale selskap av 29. januar 1999 nr. 6. Men også kommunelovens kapittel 17, 18, 19 og 20 har regler om interkommunalt samarbeid, som også kan omfatte interkommunalt selskap.

8.3.2 Etablering og anvendelsesområder for interkommunale selskaper

Både kommuner, fylkeskommuner og andre interkommunale selskaper kan være deltaker i et interkommunalt selskap. Et viktig kjennetegn for interkommunale selskaper er at deltakerne til sammen har et ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser, men slik at den enkelte deltakers ansvar er begrenset til en prosentdel av selskapets totale forpliktelser.

Selskapet opprettes ved at det inngås en selskapsavtale mellom deltakerne, der blant annet selskapets deltakere, formål, deltakernes innskuddsplikt, antall styremedlemmer, eierandel og antall medlemmer i representantskapet skal være avtalt.

Lov om interkommunale selskap regulerer for øvrig krav til budsjett, regnskap og økonomiforvaltning, som er ment å være tilpasset særlig at selskapets deltakere består av kommuner. Videre reguleres eierskifte, oppløsning og avvikling.

8.3.3 Ansvar og myndighet

Et interkommunalt selskaps øverste organ er representantskapet. Hver deltaker har rett til å være representert her, og medlemmer utpekes av kommunestyret eller fylkestinget. I representantskapet for selskapet vil hver deltaker ha en stemme med mindre annet er fastsatt i selskapsavtalen. Dersom ikke annet bestemmes i selskapsavtalen, fattes vedtak med alminnelig flertall i representantskapet. Selskapet skal ha et styre på minst tre medlemmer. Representantskapet velger styret. Ved oppnevnelse av styret i interkommunale selskaper gjelder det et krav om et minimumsantall av hvert kjønn, tilnærmet 40 % (lov om interkommunale selskap § 10 første avsnitt jf. aksjeloven § 20-6). Styret i et interkommunalt selskap har i hovedsak den samme oppgave som et styre i et aksjeselskap; å forestå den daglige forvaltning av selskapet.

Selskapet skal ha daglig leder, med mindre det fastsettes i selskapsavtalen at dette ikke er nødvendig. Daglig leder er den øverste lederen for selskapets administrasjon og er ansvarlig overfor styret for at administrasjonen fungerer på en måte som er tjenlig for selskapets virksomhet. Som hovedregel er det styret som ansetter og avsetter daglig leder og er dennes overordnede.

8.4 Stiftelser

8.4.1 Hjemmel ved stiftelser

Stiftelser er regulert av Lov om stiftelser (stiftelsesloven) av 15. juni 2001 nr. 59.

8.4.2 Etablering og anvendelsesområder for stiftelser

En stiftelse er en selveiende juridisk enhet, som etableres ved at en eller flere stiftere stiller en formuesmasse til disposisjon for et bestemt formål. Kommunen kan være en slik stifter. Stifterne har ikke eierskap til innskudd eller annet, og bare stiftelsens styre har innflytelse på virksomheten framover. Stifterne kan sikre seg en viss faktisk innflytelse ved å sørge for at vedtektene har bestemmelser om hvordan styret utpekes.

8.4.3 Ansvar og myndighet

Stiftelser er selveiet og selvstyrende. Verken oppretteren (stifteren) eller andre kan derfor med hjemmel i eiendomsrett utøve styring over stiftelsens virksomhet.

Stiftelsers øverste organ er styret. I tillegg kan stiftelsen ha en daglig leder som står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet, og skal i denne forbindelse følge retningslinjer og pålegg styret har gitt.

Forrige kapittel Neste kapittel
Til toppen