Merknader til vedtektene
Til § 1 Hjemmel, kapital og avkastning
Alle konsesjonsavgifter, renter og annen avkastning skal tas til inntekt for kraftfondet og må disponeres i samsvar med vedtektene. Det er ikke anledning til å opprette fond for deler av kommunen eller for spesielle næringer, med mindre dette er uttrykkelig forutsatt i konsesjonsvilkårene.
Til § 2 Formål
Hovedformålet med bruken av kraftfondsmidlene er å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og videreutvikling av eksisterende bedrifter. Det anbefales at kommunen som et ledd i kommuneplanarbeidet utarbeider en næringsplan som grunnlag for prioriteringen av prosjekter. Kommunens næringsliv bør trekkes aktivt med i utarbeidingen av
en slik plan. Planen bør også inneholde en strategi for kommunens kvinne- og ungdomsrettede tiltaksarbeid.
Eksempler på prosjekter som kan støttes er følgende:
- Kommunalt tiltaks- og næringsarbeid,
for eksempel næringsplanlegging, etablererprosjekter, samarbeid skole/næringsliv og stedsutviklingsprosjekter
- Fysisk tilrettelegging for næringsvirksomhet,
for eksempel kommunal tilrettelegging av næringsarealer, fysisk stedsutvikling, infrastrukturtiltak for reiseliv, vannforsyning
- Bedriftsutvikling,
for eksempel etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging
- Investering i bedrifter,
for eksempel utstyr, maskiner og bygninger ved oppstarting og utvidelser av bedrifter
For alle disse fire hovedtypene av prosjekter finnes det i et fastsatt geografisk virkeområde (jf. pkt. 1) distriktspolitiske virkemidler som forvaltes av fylkeskommunen og fylkesavdelingene av Innovasjon Norge. Det er imidlertid bare prosjekter med kapitalbehov over årlige fastsatte grenser for bruken av midler fra det kommunale næringsfondet som kan finansieres fra disse virkemidlene.
For større prosjekter innen ovenfor nevnte formål kan imidlertid kommunen selv avgjøre om disse skal støttes fra kraftfondet eller sendes fylkeskommunen for vurdering.
Midler fra kraftfondet kan også benyttes til å støtte prosjekter som ikke kan finansieres fra distriktspolitiske virkemidler. Eksempler er utbygging av kommunale fellestiltak som kommunikasjoner, barnehager, skoler, helse- og sosialinstitusjoner, samfunnshus og idrettsanlegg. Til disse formålene kan fondet kun benyttes til å støtte investeringer, ikke til drift. Kommunen bør prioritere bruken av fondsmidlene til direkte næringsutvikling framfor
denne typen kommunale fellestiltak.
Ved en eventuell samfinansiering med midler fra andre støtteordninger, kan samlet offentlig støtte ikke overstige den støtteandel som er fastsatt, jf. § 4.
Det kan ikke gis støtte til sanering av gjeld i private bedrifter. Dette utelukker ikke støtte fra kraftfond ved refinansiering av en bedrift etter foretatt gjeldssanering.
Det kan heller ikke gis støtte til den løpende drift av kommunen. Unntatt er her avlønning av tiltakskonsulent/næringssjef som kan finansieres av fondet. Avdrag på lån regnes ikke som løpende drift av kommunen.
Kommunen kan lage en strengere formålsavgrensning i sine vedtekter dersom det er ønskelig. Ut over de prioriteringer som er gjort i næringsplanen, bør all næringsvirksomhet likebehandles. Kommunen bør imidlertid ikke gi støtte til næringsvirksomhet som mottar store overføringer over statsbudsjettet. Dette gjelder særlig de tradisjonelle primærnæringene.
Til § 3 Støtteformer
Fondets midler bør ikke benyttes til å tegne aksjer og andeler i privat næringsvirksomhet. Kommunen vil lett komme i en uheldig dobbeltrolle som ansvarlig for både investering/drift og tilskudd/lån. Støtte ved for eksempel nyetableringer kan i stedet gis som tilskudd eller ansvarlige/betingede lån.
Til § 4 Forholdet til internasjonale forpliktelser på området for offentlig støtte og § 5 Støttevilkår
En øvre grense for støttebeløp pr. prosjekt må holdes innenfor de maksimale rammer som følger av ESAs statsstøtteregler.
Gjennom EØS-avtalen har Norge forpliktet seg til å avstå fra å yte konkurransevridende offentlig støtte til næringslivet i den grad den støtten påvirker samhandelen mellom EØS-landene. Begrepet offentlig støtte dekker her støtte gitt fra offentlige kilder enten disse er statlige, fylkeskommunale eller kommunale. Reglene om offentlig støtte vil derfor regulere bruken av kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond) når fondene brukes til støtte til bedrifter. Støtte til prosjekter i kommunal regi, som nærings- og tiltaksprosjekter og infrastrukturprosjekter omfattes ikke av reglene om offentlig støtte. Sentralt i reglene om offentlig støtte er kravet om at støtteordninger skal meldes inn og/eller eventuelt notifiseres av EFTAs overvåkningsorgan. I Norge vil Nærings- og Handelsdepartementet samordne slik innmelding til overvåkningsorganet. Innenfor godkjent støtteordning vil det normalt ikke være nødvendig å melde enkeltvedtak om støtte.
Dette gjelder også dersom vedtektene for kraftfondet følger reglene for bagatellmessig støtte.
Selv om kommunen/fondsstyre står fritt til å velge hvordan de ønsker å bruke sitt kraftfond, vil departementet anbefale at vedtektene retter seg etter reglene for bagatellmessig støtte. Bagatellmessige støtteordninger må kun meldes inn til ESA, og det kreves ingen årlig rapportering. Dersom kommunen ikke ønsker å følge reglene for bagatellmessig støtte; statsstøtteregelverket må kommunen notifisere vedtakene til kraftfond hos ESA som en
støtteordning.
Reglene for bagatellmessig støtte sier at en bedrift kan motta til sammen 200.000 ECU (omregnes i forhold til referansekurs fastsatt av ESA hvert år) i bagatellmessig støtte over en treårs periode fra det tidspunkt en bedrift er tildelt bagatellmessig støtte. Ved tildeling av bagatellmessig støtte må det derfor tas hensyn til all støtte bedriften har mottatt i løpet av de siste tre årene og som er blitt regnet som bagatellmessig støtte.
Bagatellmessig støtte kan gis til alle bedrifter uavhengig av størrelse. Mulighetene for å få en annen offentlig støtte innenfor regelverket for offentlig støtte vil i alminnelighet ikke endres selv om bedriften har mottatt maksimalt med bagatellmessig støtte.
Det kan gis bagatellmessig støtte til alle typer kostnader og næringer, unntatt støtte til primær stålproduksjon, skipsbygging, transport og eksport. Etter EUs nye forordning om skipsbyggingsstøtte, vedtatt 29. juni 1998, er det åpnet for bagatellmessig støtte uten meldeplikt til skipsverft. Kommunene må selv skaffe seg opplysninger om når disse reglene blir vedtatt av EØS-komiteen.
Med støtte til eksport menes støtte som kan knyttes direkte til mengde eksporterte varer fra bedriften, etablering og drift av distribusjonsnettverk.
Det kan imidlertid gis støtte til følgende tiltak i forbindelse med eksport:
- Rådgivning for identifisering av bedriftens behov og valg av tjenester
- Kompetansehevende tiltak
- Utarbeidelse av eksportmarkedsplan (utført av ekstern konsulent)
- Studier eller konsulenttjenester som vil være nødvendig for å lansere et nytt produkt eller et eksisterende produkt på et nytt marked
- Markedsundersøkelser/innhenting av markedsinformasjon (utført av ekstern konsulent)
- Deltakelse på messer
Selv om kommunen står fritt til å velge hvordan de ønsker å bruke sitt kraftfond, vil departementet anbefale at vedtektene retter seg etter reglene for bagatellmessig støtte. Dersom kommunen vil stå fritt innenfor regelverket om offentlig støtte, må kommunen melde kraftfond inn som en støtteordning og få den godkjent som støtteordning.
Velger kommunen å følge reglene for bagatellmessig støtte, må dette legges inn i vedtektene.
Til § 6 Forvaltning
I lovverket er det åpnet adgang til å delegere kommunestyrets myndighet i fondssaker til annet kommunalt organ. Med annet kommunalt organ menes folkevalgte organer som kommunestyret kan opprette etter lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992. Departementet anbefaler kommunene å benytte seg av delegasjonen og legge forvaltningen av kraftfondet til det kommunale organ som har hovedansvar for tiltaksarbeidet i kommunen. Fondsstyret kan delegere avgjørelsesmyndighet til administrasjonen så fremt denne administrasjonen også består av kommunalt ansatte. For øvrig vises til kommunelovens regler om adgangen til å delegere budsjettmyndighet og § 11 i de kommunale budsjett og regnskapsforskrifter.
Saksforberedelser for fondsstyret bør legges til kommunens nærings- og tiltaksapparat. Administrasjonen bør ta kontakt med fylkeskommunen eller andre fagmiljøer som kan gi veiledning ved behandling av teknisk/økonomisk kompliserte saker.
Budsjettet og regnskapet (inkludert balanseregnskap) skal være integrert i kommunens budsjett og regnskap i samsvar med gjeldende forskrifter. I tillegg forutsettes at det som vedlegg til regnskapet lages en samlet oppstilling av fondets inntekter og utgifter.
Ved delegasjon av forvaltningsmyndighet for kraftfond til et annet kommunalt organ, kan det tas inn bestemmelser om at et mindretall kan bringe organets vedtak inn for kommunestyret.
Formannskapet er fondsstyre etter vedtak i Trysil kommunestyre 04.03.93, KS-sak 004/94,sist presisert i KS-sak 016/94.
Til § 7 Årsmelding
Det skal hvert år legges fram for kommunestyret en melding om bruken av kraftfond. Denne meldingen bør legges fram senest samtidig med regnskapsavslutningen for kommunen. En slik melding bør inneholde både regnskaps/prosjektoversikt og en analyse av bruken av fondet.
Til § 8 Godkjenning av vedtekter
Godkjenning av vedtekter og endring av vedtekter er lagt til fylkesmannen.
Det er ikke nødvendig med godkjenning fra fylkesmannen av vedtekter for kraftfond hvor enten den opprinnelige fondskapitalen eller de årlige konsesjonsavgiftene er mindre enn 100 000 kr.
Kopi av godkjente vedtekter sendes fylkeskommunen. Dersom en kommune slår sammen næringsfond (tildelt over statsbudsjettet) og kraftfond (basert på inntekter fra vannkraftsaker), skal forslaget til vedtekter sendes fylkeskommunen til uttalelse. Fylkeskommunens uttalelse sendes fylkesmannen som fatter endelig godkjenningsvedtak.
Til § 9 Klage
a) Lovlighetsklage
Etter kommunelovens § 59 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen bringe avgjørelse truffet av folkevalgt organ eller den kommunale administrasjonen inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Departementets myndighet til å avgjøre lovlighetsklager er delegert til fylkesmannen, jf. departementets rundskriv H-25/92 av 1. juni 1993. Fristen for å kreve lovlighetskontroll er ved forskrift av 23. januar 1993, jf. rundskriv H-4/93, satt til tre uker fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet.
b) Forvaltningsklage (partsklage)
Vedtak om avslag på søknad om støtte må anses som enkeltvedtak etter forvaltningslovens § 2. Etter forvaltningsloven § 28 andre ledd kan enkeltvedtak truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, påklages til kommunestyret eller en særskilt klagenemnd. Trysil kommune har egen klagenemnd som vil behandle klagen. Når det
påklagede vedtak er truffet av kommunestyret, er departementet klageinstans. Departementets myndighet til å avgjøre forvaltningsklager er delegert til fylkesmannen, jf. rundskriv H-25/92 av 1. juni 1993.
Klageberettigede er den som er part i saken eller annen med rettslig klageinteresse.
c) Klage over fylkesmannens avgjørelse om godkjenning av vedtekter for kraftfond
Etter Industrikonsesjonslovens § 2, tredje ledd nr. 13 sjette ledd og Vassdragsreguleringslovens § 11 nr. 2, andre ledd, kan kommunen påklage fylkesmannens avgjørelse etter nærmere regler fastsatt av departementet.
I pkt. 1.3 er bestemt at kommunen kan påklage fylkesmannens avgjørelse til Kommunal- og Regionaldepartementet. Med kommunen menes kommunestyret.