4.1 Frivilligheten i Trysil før og nå
Det er lang tradisjon for frivillighet i Trysil. I 1861 ble Norges første skiforening, Trysil Skytte- og Skiløberforening, etablert i Trysil. Samme år ble Trysil Mandskor grunnlagt. I tillegg har Trysil Norges eldste bygdemuseum, Trysil bygdetun (Solbakken), som ble etablert i 1905. Trysil har derfor en lang og sterk tradisjon for å arbeide for en sak i fellesskap og i organiserte former.
Vi er fortsatt heldige og har i dag en bred og sammensatt frivillig sektor i Trysil. I mai 2023 var 172 foreninger registrert Frivillighetsregisteret (Brønnøysundregistrene). Dette er ikke et eksakt tall siden det ikke er pålagt for foreninger å være registrert der, men det gir fordeler som å søke momskompensasjon og å delta i grasrotandelen.
Dette er et høyt tall sammenliknet med andre kommuner med omtrent samme antall innbyggere. Dette skyldes trolig kommunenes store areal (3 014 km2) og dermed store avstander. Trysil har et kommunesentrum (Innbygda) og grender i både sør, nord, øst og vest. Hver grend har lang tradisjon for å ha egne idrettslag, skytterlag, grendeutvalg, grendehus osv. Befolkningsnedgang i grendene har ført til nedlegging og sammenslåing av lag og det er en utfordring å rekruttere nye medlemmer og frivillige. Tross dette, er det fortsatt en mangfoldig frivillighet også i grendene.
Innen en del fagområder har det vært vanlig at en forening dekker hele kommunen, f.eks. Trysil historie- og museumslag, Trysil kunstforening, Trysil bondekvinnelag, Trysil husflidslag osv.
Trysil kommune har en foreningsportal hvor de fleste lag og foreninger i kommunen er registrert. I mai 2023 er 152 lag og foreninger registrert fordelt etter disse fagområdene:
- Sang/musikk/dans/teater: 21
Grete Myrvold Rydje
- Barn og unge: 4
- Idrett og fysisk aktivitet: 22
- Skytterlag: 9
- Humanitært og sosialt arbeid: 18
- Tros- og livssyn: 3
- Grendeutvalg/samfunnshus: 33
- Jakt og friluftsliv: 4
- Pensjonistforeninger: 4
- Bonde/skog: 4
- Historie: 9
- Kunst/husflid: 4
- Diverse: 17
- SUM: 152
4.2 Trysil kommunes samarbeid med frivillig sektor
Gode nærmiljø skapes i samspill mellom det offentlige, private og frivillige (St. meld. nr. 39 - «Frivillighet for alle»). De tre sektorene er selvstendige og unike, men avhengig av hverandre for å optimalisere effekten.
Flere avdelinger i Trysil kommune har lang tradisjon for å samarbeide med, eller ha tett dialog med frivillige lag og foreninger.
Teknisk avdeling
Som ansvarlig for kommunens eiendommer, har teknisk avdeling samarbeid med både lag og foreninger, stiftelser og privatpersoner i forhold til drift av Trysil kommune sine anlegg (Støa kanal, Kongeparken i Nybergsund, Trysil flyplass, Borgbakken, badeplassen ved Tjønna i Nybergsund og dagsturhytta).
Næringsavdelingen
Næringsavdelingen har primært kontakt med grendeutvalgene som finnes i åtte grender. Grendeutvalgene er en kontakt- og høringsinstans for kommunen vedrørende saker som berører grenda og tilrettelegger for møter og annen kommunal virksomhet, bl.a. bruk av samfunnshus som valglokaler.
Kulturavdelingen
Kulturavdelingen har lang tradisjon for samarbeid med frivillig sektor, særlig innen kultur og idrett. Idrettslagene er organisert i et idrettsråd som har tett dialog med etaten og som er høringspart ved tildeling av kommunale midler til idretten og ved prioritering av spillemidler. Kulturavdelingen samarbeider med frivilligheten ved arrangement (f.eks. Trysiliaden) og drift av Bjønnsstugua på flomvollen.
Helse og omsorg
Demensavdelingen på Trysil bo- og aktivitetssenter har gjennom en årrekke hatt et godt og tett samarbeid med Trysil demensforening. I dag tilbyr de ukentlig sosialt fellesskap på avdelingen.
Trysil frivilligsentral/frivilligkoordinator
Trysil frivilligsentral ble etablert september 2014 med daglig leder i 100 %-stilling. Kulturdepartementet gir årlig tilskudd til drift av frivilligsentraler over hele landet.
Frivilligsentralen har en sentral plass i kommunens samarbeid med lag og foreninger og er kontaktperson for kommunens foreningsportal og Tilskuddsportalen. Frivilligsentralen koordinerer møter, foredrag og arrangement lag og foreninger inviteres til, og skal være en pådriver for å tilrettelegge for frivillig virksomhet. Frivilligsentralen samarbeider også noe med lag og foreninger, f.eks med Trysil demensforening rundt seniorkino og aktivitetsvenn-tilbudet.
Frivilligsentralen skal også være et knutepunkt for enkeltpersoner som ønsker å g jøre en frivillig innsats uten organisasjonstilknytning, som f.eks frivillige besøksvenner, aktivitetsvenner og flyktningsvenner. Trysil frivilligsentral drifter også ulike lavterskeltilbud som helt eller delvis drives av frivillige, f.eks. svømmegruppe, formiddagstreff, «middag sammen», seniorkino, seniornett o.l. Dette er viktige sosiale arenaer som både frivillige og deltagere har nytte og glede av.
4.3 Samarbeid og struktur
I sum ser vi at det allerede eksisterer en del samarbeid mellom Trysil kommune og frivillig sektor. Utgangspunktet for samarbeidet er varierende: Muntlige og skriftlige forespørsler, politiske vedtak, lang tradisjon, initiativ fra kommune eller frivillig sektor, lov om voksenopplæring m.m. Utfordringen er at det er lite struktur på samarbeidet og manglende intern koordinering, rutiner og informasjonsflyt. Frivillighet Norge er derfor opptatt av at samarbeidet må ha sitt utspring i den enkelte frivillige organisasjons formål. For å gjøre arbeidet mer forutsigbart, langsiktig og mindre personavhengig kan samarbeidet forankres i institusjon, kommune og organisasjon.
Sølvi Eide Søgaard