Vev som kunstprosjekt

Vet du at det er musikk i en vevstol? Det gjør ungene i Østby barnehage.

Gutt nøster rød fille - Klikk for stort bildeUngene i Østby barnehage har revet opp filler, nøstet og vært med på veving av filleryer. Grete Storbæk Eriksen For de seks ungene i alderen 3-5 år er så heldige at de har fått være med på en kunstprosjekt i Grete Storbæk Eriksens regi. 

Kunstmøte

Prosjektet handler ifølge Grete om ungenes opplevelser av vevstolen, vevinga og de musiske og rytmiske elementene som det gir og alt de selv har vært deltaktige i og utviklet selv. Prosjektet avsluttes 10. november med et kunstmøte i Kvanbekksetra, Halvor Flodens barndomshjem noen kilometer fra Østby. 

- Dette møtet er helt på ungenes premisser og med oppmerksomheten rettet mot dem, men en del av grendefolket er invitert i tillegg til foreldre, besteforeldre og oldeforeldre til barna, sier Grete.

Vevstol på kjøkkenet

- I boka Ein fjellgard har Halvor Floden skrevet om hvordan de flyttet på kjøkkenbordet og satte inn vevstolen der for at de skulle få lys fra vinduet. Der pågikk det årlige arbeidet med å veve vadmelsstoff til de som skulle jobbe ute den neste lange vinteren. Bare å besøke denne garden er noe helt for seg selv! Jeg ante ikke at den var der før jeg fikk en omvisning i september i år. Jeg ble hodestups forelsket i denne garden fra slutten av 1800-tallet.  Grete Bjørseth fra Østby er så snill og sørger for at det blir flyttet en vevstol dit som hun skal veve på på kunstmøtet. Vi er utrolig glade for at vi får være i akkurat dette huset, sier Grete.

Høgskolelektor i musikk

Grete har siden 2008 jobbet som høgskolelektor i musikk på Dronning Maud minnes høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.

- Da jeg fikk idéen til dette forskningsprosjektet, hadde jeg lyst til å gjennomføre det i barnehagen i min egen grend, Østby. Jeg hadde selv to unger som gikk der før vi flyttet til Trondheim. Jeg søkte og fikk 150 000 kroner fra Kulturrådet og 4 000 kroner fra Trysil kommune til prosjektet, forteller hun. 

Barndomsminner

Grete forteller at hun selv har gode minner fra sin barndom om det lekne og fine ved å være sammen flere generasjoner og lage filleveft.

- Alt fra å klippe og rive stoff og lage nøster til å se de gå inn i veven og bli til filleryer som barndomshjemmet mitt var fylt av.  Dette har de herlige ungene i Østby barnehage gjort i høst. De har revet i slitte, gamle laken og dynetrekk og laget nøster og senere levert dem til Grete Bjørseth i et bittelite, nydelig tømmerhus på garden til Oddvin Haugen. Der fikk ungene selv være med og lage ei nydelig fillerye, sier prosjektlederen.

Takk til grendefolket

Grete takker grendefolket for uvurderlige bidrag i forskningsprosjektet. 

- Grendefolket har stilt opp helt utrolig. Frank Bjørseth, leder i historielaget, har fortalt oss om vevingens historie. Greif og Mona Marie Mathisen har montert en gammel vørpe på det gamle kjøkkenet i et tømmerhus midt på Østby. Ungene fikk se hvordan den snurret rundt. De fikk også stå midt inni den slik som flere eldre mennesker som vi har snakket med denne høsten på Østby, fortalte at de gjorde da de var barn. Randi Hemstad som er over 90 år, har vevd og vist min kollega og meg hvordan en vevstol fungerer. Og Hild Perly Martinsen og Grete Bjørseth brukte en hel dag på å få vevstolen fra 1800-tallet hos Oddvin Haugen i stand med «rompa» som Einar Faldmo ordnet til meg, slik at ungene kunne veve der. Og ikke å forglemme de ansatte i barnehagen som har vært så positive, sier hun.

Takk til slekta

- Og så må jeg takke mamma som har vært med og sydd sammen stoffremser til nøster, og tanter som har vært på loftet og funnet fram gamle klær og filleryer. Det er de samme damene som er med på barndomsbildet i bildekarusellen nederst i artikkelen her. Det var i kjelleren hos tante Erna som tante Ingrid og mamma og besse og vi ungene var og vevde, sier Grete.

Kulturhistorie

Hun sier at de med dette prosjektet blant annet har ønsket at ungene skal få opplevelser fra og kjennskap til sin egen grend og noe av dens kulturhistorie. De har lært hvor sentral vevingen var både som arbeidsplass og til eget bruk.

- Å spre slik kunnskap er et tydelig oppdrag i rammeplanen for barnehagen. Vi har forsket på å bruke en kunstnerisk tilnærmingsmåte ved bruk av rytme og andre musiske elementer. Trommeslager Tollef Østvang fra Os og førstelektor i samfunnsfag  Gjertrud Stordal fra Dronning Mauds minnes høgskole for barnehagelærerutdanning har vært delaktige i hele prosessen.  Tollef har tatt opp lyder av at ungene river og klipper i stoff og lyder fra vevstolen. Disse får de høre de som kommer på kunstmøtet, sier Grete.

Sammen med Gjertrud skal hun i ettertid skrive en fagartikkel om vevprosjektet på Østby som de håper vil inspirere andre barnehager både i Trysil og i andre kommuner til å gjøre liknende kunstprosjekter.

 

Til toppen