Her er de gørtravle og flinke pensjonistene, fra venstre: Kari Lise Hagen, Per Jon Stengrundet (for Roar Vingelsgaard) og Kari Odden.
Ramona Nordnes, Trysil kommune
Utgiver av Trysil-kalenderen er Trysil historie- og museumslag, og den første Trysil-kalenderen så dagens lys allerede i 1983.
Vi minnes
- Vi starter arbeidet med neste års kalender allerede i januar, og Trysil-kalenderen 2026 har fått tittelen Vi minnes og presenterer litt av hvert, opplyser Kari Lise Hagen som sammen med Kari Odden og Roar Vingelsgaard utgjør redaksjonen.
Livgivende brød
Når du blar opp Trysil-kalenderen, finner du oppskrift på barkebrød. Brødet som hjalp til med å holde tryslingen i live når det var ekstra harde tider rundt 1700-1800-tallet, og uår rådet i våre trakter.
- Dette var et artig bakeprosjekt og brødet var etandes da det var halvlunket og man kunne ha smør og brunost på, forteller Kari og Kari Lise.
Framover
I kalenderen kan du lese om både Trysilsparken (Smestadsparken) og Trysil-Knut-sykkelen. Den første Trysil-Knut-sykkelen, modell Turist-typen, ble produsert hos Joans Øglænd 16. januar 1937 mellom kl. 7-12.
Dagliglivets kulturminne
Mjølkerampene hadde sin storhetstid på 1950-tallet og spilte en viktig rolle i dagliglivet både i Trysil og rundt omkring på landsbygda i Norge. Mjølkerampa var både samlings- og nytteplass. Men fra 1970-tallet kom tankbilene og hentet mjølka på gårdene. I dag er de fleste mjølkerampene borte, så nå har de kulturhistorisk status og enkelte er også fredet som kulturminner. Mjølkerampa som er med i Trysil-kalenderen er fra krysset Åsavegen/Lysvegen i Landsjøåsen i 1963 eller 1964.
Med vevstol som nødsarbeid
Sigrun Berg var kunsthåndverker, vever og tekstildesigner og kom sammen med sin mann til Østby i 1929 - ei tid som var preget av fattigdom og arbeidsledighet. Men hun så at flere hjem hadde vevstol, så sammen med engasjerte damer - og også noen menn startet de å veve tepper av nauthårgarn. Teppene ble solgt i Oslo og ga gode inntekter for mange hjem. Denne spennende historien kan du lese mer om i kalenderen på april måned.
Høy til dyra
I Trysil ble det tidligere ofte dyrket opp enger i utmarka der de kunne ha flere slåtter. Høyet ble hesjet, og mye av høyet ble lagt i ei løe til vinteren kom. Da kunne høyet fraktes hjem med hest og slede. Dette og slått hjemme på gårdene kan du også lese mer om i den nyeste Trysil-kalenderen.
Flere historiske tilbakeblikk har fått plass i kalenderen som du kan kjøpe på bokhandelen og i flere av Trysils grendebutikker.