Ny Årbok for Trysil

Den 37. årgangen av årboka er nå ute for salg.

Tone Odden, Runa Eggen, Harald Nyberg og Anne N. Sætre - Klikk for stort bildeRedaksjonskomiteen er Tone Odden, Runa Eggen, Harald Nyberg og Anne Norderhaug Sætre. Monika Søberg, Lokalavisa Trysil-Engerdal Kultursjef Anne Norderhaug Sætre skriver dette i forordet:

Årets årbok inneholder flere personskildringer av mennesker som ble født, levde og virket i Trysil for over hundre år siden. Det er fascinerende å lese om tryslingenes kår, og det slår meg hvor strevsomt livet kunne være på den tiden. Å bosette seg i en bratt li ved sjøen Engeren var ikke bare enkelt og barnedødeligheten var stor. Historien til Per Bratli er skrevet ned og tatt vare på for ettertiden, og du finner den i årets årbok. Det samme med livet på Melåsneset, en vegløs gård på Varådalen der det bodde folk fram til 1927.

Trysil har til tross for hardt slit i skogene også fostret flere kunstnere, og Pauli Bjørvang og Sven Moren var to som er verdt å minnes. Pauli livnærte seg som en produktiv kunstner i Skåret, og Sven var en betydningsfull forfatter og kulturpersonlighet, og det ble reist et minnesmerke etter hans død. Frisøryrket var ikke så vanlig i Trysil, men Guttorm Blikstad var bygdas frisør og en bemerkelsesverdig person. Både Pauli, Sven og Guttorms liv er spennende historier å lese om.

Det var også virksomme og dyktige kvinner i Trysil for 100 år siden, og sykepleier var et av få yrker som kvinner kunne utdanne seg til først på 1900-tallet. I artikkelen om de første sykepleierne i Trysil kan du lese om de dyktige kvinnelige sykepleierne fra Trysil, og om hvordan Trysil fikk tuberkulose- og gamlehjem og senere sykehus.

Skogsarbeid var det vanligste arbeidet for tryslinger for 100 år siden, og dette var ikke helt risikofritt. Det får man i hvert fall rått erfare i gamle doktor Mejlænders beskrivelse av en skogskars ulykke der karen måtte sy seg selv sammen.

I Trysil finnes utallige navn på berg og bakker, steiner og buer, bekker og tjern, trær og veltplasser. Dette er navn som er i fare for å bli glemt av den nye generasjonen som vokser opp i dag. Vidar Storbæk har stått i bresjen for prosjektet Trysilnavn og mange har bidratt til å samle disse navnene i en database. Vidar skriver engasjerende om historien bak prosjektet i en egen artikkel i årboka, og blant annet for dette arbeidet har han fått Trysil kommunes kulturpris.

I år er det 100 år siden 1921 - og derfor kan man lese utskrifter fra nettopp dette året fra Herredsstyreprotokollene, og det er interessant å fordype seg i hvilke saker som sto på agendaen da.

I en egen artikkel beskrives også veldig levende hvordan det var å kjøre med hesteskyss mellom Elverum og Trysil i 1921.

To bygningshistorier er trukket fram i årets årbok. Den ene er skolebygningen i Varåholla og dens interessante historie, ikke minst om dens frodige hage. Trysil Prestegard er en historisk viktig bygning i Trysil, og da en nylig ble restaurert var det stilen fra 1923 som den ble tilbakeført til, slik altså bygget framsto for nesten 100 år siden.

Vi vil takke hjertelig alle bidragsytere til denne årboka, og ønsker alle lesere god fornøyelse!

God lesing!

Årbøkene selges på bokhandelen og i flere butikker i Trysil. Du kan også låne den på biblioteket.

Til toppen