Møte med Rovviltnemda og Statsforvalteren

Onsdag 7. januar løftet Trysil kommune saueholdets utfordringer i møte med Rovviltnemnda og Statsforvalteren.

Fire personer som står foran en brun bygning med tekst og kommunevåpen på veggen. Snø på bakken. - Klikk for stort bildeBruker og leder i Trysil Sau og Geit Per Johan Talåsen, ordfører Turid Backe-Viken, skogbrukssjef Morten Olesen Lutnæs og bruker Øivind Løken.

Onsdag 7. januar var det møte med Rovviltnemda og Statsforvalteren. Bruker og leder i Trysil Sau og Geit Per Johan Talåsen, ordfører Turid Backe-Viken, skogbrukssjef Morten Olesen Lutnæs og bruker Øivind Løken representerte Trysil kommune denne dagen. Ordføreren oppsummerte møte slik:

Trysil kommune ba på forhånd om taletid og presenterte kort utviklingen i saueholdet i Trysil. For 30 år siden var det mange aktive sauebruk med 48 bruk i 1994. I 2024 er det bare fem igjen. Gjennomsnittlig antall vinterfôra sau har hele tiden ligget på rundt 40 per bruk.

Trysil har svært gode forutsetninger for småfedrift med utmarksbeite. Kommunen er Norges største skogkommune målt i areal, og har lange tradisjoner for både saue- og geitehold. Samtidig ligger Trysil innenfor kjerneområder og soner for alle de fire store rovdyrene. Derfor har vi ikke hatt sau på utmarksbeite på mange år.

Krevende situasjon

Som kompensasjon for tap av beiterett i utmark har Statsforvalteren stilt midler til rådighet for forebyggende tiltak. Brukerne i Trysil har prøvd alle aktuelle tiltak, blant annet tidlig sanking, flytting av besetninger ut av kommunen eller til Flendalen beiteområde, samt hjemmebeite.

Likevel har mange gitt opp, slik statistikken viser. Dette fører til at fagmiljøer forsvinner, kulturlandskapet gror igjen, beredskapen svekkes og grunnlaget for arbeidsplasser og drift på eiendommene blir dårligere. De få brukerne som fortsatt driver, har holdt stand så langt. Med de nye kravene Statsforvalteren nå foreslår for tilskudd til hjemmebeite, vil situasjonen imidlertid bli svært krevende.

Våre tydelige tilbakemeldinger fra Trysil var derfor:

  • at kommunen er kritiske både til innholdet i forslaget og til prosessen. Brukerne opplever at kravene er pålagt uten dialog og med svært korte frister.
  • at kravene ikke står i forhold til inntektsgrunnlaget i saueholdet, særlig når de innebærer store investeringer i rovviltgjerder.
  • at kravene revideres, settes på vent og sendes på høring til kommuner, brukere og organisasjoner før eventuell innføring.
  • at kommunen ønsker at tilskudd til hjemmebeite også skal gjelde nye brukere, da vi ser økt interesse for småfehold i Trysil framover.
  • at kommunen ønsker videre dialog med Statsforvalteren om drift av Flendalen beiteområde, som ikke har vært i drift de siste årene.

Delegasjonen er fornøyd med at Rovviltnemnda inviterte til møtet og ga oss taletid. Det kom mange gode innlegg fra kommuner, brukere og faglag. Rovviltnemnda og Statsforvalteren takket for innspillene og sa at de vil ta dem med videre i sitt arbeid. Trysil kommune ser nå fram til videre dialog og tilbakemelding.