Befaring på innmarksbeitet der rovdyrangrepet foregikk i sommer. F.v. : Jan Ove Lyseggen, Øivind Løken, Turid Backe-Viken og Anja Holmøy Aamold.
Monica Kilde, Trysil kommune
En septemberdag i øsende regnvær tok ordfører Turid Backe-Viken, næringssjef Anja Holmøy Aamold, leder i Trysil Bondelag Jan Ove Lyseggen og landbruksrådgiver Monica Kilde turen til tre saueholdere. Nummer to på lista 16. september var Øvind Løken. Monica forteller:
Kraftfôr er en vinner. F.v.: Øivind Løken, Turid Backe-Viken, Jan Ove Lyseggen og Monica Kilde.
Anja Holmøy Aamold, Trysil kommune
Øivind holder til i Jordet på landbrukseiendommen Flatsetra. Han overtok etter sine foreldre i 2019 og bor her med ektefelle og tre barn. Eiendommen var for lenge siden en seter under eiendommen Flathagen i Innbygda, derav navnet. Det er en større skogeiendom med noe jordbruksareal i tilknytning til bruket, og ette rat de tok over er mye tilleggsareal kjøpt for ytterligere styrking av bruket. Produksjonen består i tillegg til skogsdrift av sauehold og grasdyrking.
Driftsbygningen er tilpasset ca. 80 sauer, men da rovdyrene herjet som verst i utmarka for et par-tre tiår siden var det ikke lenger mulig å fortsette på samme måte. Drifta ble derfor omlagt med reduksjon av besetningen til 30-40 vinterfora sauer og tilrettelegging for beite hjemme. Områder i innmarka ble inngjerdet og de benyttet både eid og leid areal i nærområdet. Ordningen har fungert bra i mange år, men den krever mye jobb i tilknytning til vedlikehold av gjerder og jevnlig flytting av dyr, også for å unngå snylteproblematikk. Beitingen i nærområdet bidrar for øvrig til et vakkert og variert kulturlandskap i grenda Jordet.
En del av det inngjerdede beiteområdet grenser til Trysilelva og Elta. Vassdragene har fungert som en naturlig avgrensning for sauen i tillegg til bruk av flyttbare elektriske gjerder.
Rovdyr
Populær kraftfôrautomat. F.v.: Anja Holmøy Aamold, Øivind Løken, Turid Backe-Viken og Jan Ove Lyseggen.
Monica Kilde, Trysil kommune
Øivind er normalt en optimistisk person, men når det gjelder saueholdet er han nå litt pessimistisk etter sommerens utfordringer. I juli ble sauebesetningen hans angrepet av en ulv og han mistet tjue sauer. Han legger ikke skjul på at det har vært en meget stor psykisk belastning og han veier nå for og imot om han skal fortsette saueholdet.
Flere kilometer med gjerde
I forbindelse med ulveangrepet søkte Øivind om fellingstillatelse, men fikk avslag. Dette er påklaget. Klagen ligger per dags dato til behandling i Miljødirektoratet. Statsforvalteren har vært på befaring og det er gitt pålegg om å sette opp rovdyravvisende gjerder rundt alle beitearealene. Øivind forteller at dette neppe lar seg gjennomføre i praksis, spesielt ikke mot vassdragene med tanke på flom og isgangsproblematikk. Det vil i alle fall bli meget kostnadskrevende og ikke økonomisk forsvarlig. Han er fortvilet og synes det er meget urettferdig at bonden selv skal ta støyten for vedtatt rovdyrpolitikk. Det var neppe slik det var tenkt når de ulike konvensjonene i sin tid ble innført. I henhold til de ulike rovviltforlikene skulle det fortsatt være mulig å drive med småfe innenfor de prioriterte ulve- og bjørneområdene, men det synes som den ene konvensjonen slår den andre i hjel.
I Øivinds tilfelle vil det dreie seg om flere kilometer med gjerde fordelt på sju ulike skifter, med en anslått kostnad i millionklassen. Selv om det kan gis noe midler må han dekke mesteparten selv, i tillegg til årlig vedlikehold og reparasjon.
Digg å bli klødd! F.v.: Sau (ukjent navn) og Anja Holmøy Aamold.
Trysil kommune
Som mange andre tidligere saueholdere i Trysil som har sluttet på grunn av rovdyrproblematikken, fikk Øivind aldri noen kompensasjon fra staten for sin tapte beiterett i utmarka. Staten har egentlig ekspropriert utmarksbeite til rovdyra uten å gi ordentlig erstatning til bøndene. Tidligere fantes det omstillingsmidler for de som ville legge om til en annen produksjon, men denne forsvant også med et pennestrøk for et par år tilbake. Øivind legger til at det er vanskelig å forstå at vi på den ene siden blir oppfordret til matberedskap, jordvern og ivaretakelse av biologisk mangfold i landet, men på den andre siden innskrenkes mulighetene til å drive husdyrhold på den mest bærekraftige og miljøvennlige måten man kan tenke seg.
Øivind ønsker et felles møte med Trysil kommune, rovviltnemnda og USS så snart omfanget av kostnadene er klarert og for å diskutere vegen videre.
Vi vil fra kommunens side gjøre vårt beste for å påvirke saken i en positiv retning. Vi har ingen flere bønder å miste.
Takk for kaffe og deilige makroner!