Skattepromillen
Kommunestyret i hver enkelt kommune vedtar satsen for skattepromille hvert år. Den kan være på maks 4 promille av eiendommens verdi. Stortinget senket den fra 5 til 4 promille i 2021. I Trysil er gjeldende skattepromille på 2,825. Flesteparten av kommunene i Innlandet som har innført eiendomsskatt, bruker makssatsen.
Skattegrunnlaget
Rent praktisk skal skatten beregnes av en forsiktig anslått markedsverdi på boligen. Kommunen kan velge om den ønsker å bruke kommunal taksering til eiendomsskatten, eller om den for boliger ønsker å bruke formuesgrunnlaget fra formuesskatten. Her er det viktig å presisere at dette kun gjelder boliger. Hytter må takseres uansett. Derfor er det ikke formålstjenlig å bruke formuesgrunnlaget. I en kommune som Trysil, med mange ulike typer hus, er det uansett vanskelig å bruke formuesgrunnlaget. Vi har derfor valgt taksering som metode. En total omtaksering av boligmassen fant sted i 2018.
Beregning av skatt
I Trysil har vi redusert grunnlaget for eiendomsskatten med et bunnfradrag på 250 000 kroner på taksten, slik at prinsippet for beregning av eiendomsskatt da blir: eiendomsskatteverdi minus bunnfradrag ganget med skattepromille. For en standardbolig på 120 m2 i Trysil ligger eiendomsskatten på 3 770 kroner i året. Men hva hver enkelt må betale, er selvsagt helt avhengig av taksten - som igjen bygger på en vurdering av markedsverdien.
Det er eiendomsskattekontoret som skriver ut eiendomsskatten. Eiendomsskatten faktureres i de fleste tilfeller sammen med andre kommunale avgifter. I Trysil er dette fordelt på en, to, seks eller tolv terminer per år. Dersom du har behov for å endre fakturaoppsettet du har fått tildelt, må du søke ved å fylle inn skjema.
Søk om å endre fakturaoppsett for kommunale avgifter
Kommunens inntekter og utgifter
Ser vi på regnskapet til Trysil kommune, så ble det i 2025 betalt inn 49 millioner kroner i eiendomsskatt. Det utgjør 6 % av kommunens totale inntekter.
Hva eiendomsskatten brukes til
Mange stiller spørsmålet: Hva konkret går eiendomsskatten til? Svaret er: Den er ikke øremerket til noe spesielt formål. Sammen med statlige rammeoverføringer og inntektsskatt fra enkeltpersoner har eiendomsskatten, som er den eneste som kommunene kan kreve inn selv, blitt et viktig bidrag slik at de norske kommunene som har innført denne, kan levere kommunale tjenester på dagens nivå.