Deling av landbrukseiendom

Eiendommer som er brukt eller som kan brukes til jord- eller skogbruk. Eiendommer som består av jordbruksareal og skog eller en av delene trenger tillatelse til deling.

Det finnes ingen nedre arealgrense, men eiendommen må etter en objektiv vurdering kunne brukes til jord- eller skogbruk.

Eierandel i sameie og bruksretter er også en del av eiendommen.  

Avtaler

Noen avtaler er så omfattende at de også må godkjennes av kommunen, og ofte også behandles etter konsesjonsloven. F.eks.

• jordleieavtale med varighet over ti år
• avtale om forpaktning
• tomtefeste
• bruksrett eller leierett med varighet over ti år

Du må ikke søke om godkjenning for deling etter jordlova:

• når særskilt registrert del av eiendommen blir solgt på tvangssalg  
• ved deling av eiendommen i forbindelse med offentlig jordskifte  

Formålet med jordlova er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige løsninger. Viktige nasjonale mål er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og fremtidige eiere. 

Gå til jordlova

Kommunen må ta en skjønnsmessig vurdering.

Vi legger vekt på at delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Med det mener vi blant annet:

• at vi tar hensyn til vern av arealressursene, dvs. jord, skog, bygninger, utmarksrettigheter og andre ressurser.
  En oppdeling kan føre til at landbrukseiendommen blir svekket og vanskeligere å drive.
• at delingen fører til en driftsmessig god løsning.
  Vi ser på hvordan de driftsmessige forholdene blir på eiendommen som får areal, på og eiendommen som mister areal. Delingen må ikke føre til den mest optimale løsningen for eiendommene, men må etter vårt skjønn bli vurdert til å være god nok. 
• at vi ser på om delingen fører til drifts- eller miljøulemper for landbruket i området. 
  Driftsulemper kan være vanskeligere adkomst til arealet eller bruk av driftsbygg på grunn av etablering av f.eks. en tomt. Miljøulemper kan være typiske konflikter som kan oppstå mellom landbruket og bebyggelse i nærheten. Støv, støy, lukt er noen typiske eksempler.  
• at vi tar hensyn til bosetting.
  For å sikre opprettholdelse av bosetting i distriktene kan vi gi samtykke til deling, selv om delingen ikke legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket.

Det kan vi gjøre, så lenge vilkårene er med og oppfyller lovens formål.

Det finnes ikke noe eget søknadsskjema.

I søknaden må du:

• beskrive eiendommen som skal deles
• gi opplysninger om areal, bygninger etc.
• oppgi formålet med delingen
• oppgi kjøper (hvis det er bestemt)
• legge ved kart over eiendommen der arealet som søkes fradelt, er tegnet inn

Send søknaden til postmottak@trysil.kommune.no eller Trysil kommune, postboks 200, 2421 Trysil.

Ja, hvis delingen medfører omdisponering av jordbruksareal, f.eks.:

• når dyrket jord skal tas i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon
• når dyrkbar jord skal tas i bruk på en måte som gjør at den ikke er egnet til jordbruksproduksjon i framtida.

Da må du også søke om godkjenning av omdisponeringa. Vi godkjenner ikke deling uten at godkjenning til omdisponering er gjort.

Vi tar betalt for saksbehandling etter jordlova.

Hvis delinga medfører at det opprettes et nytt gards- og bruksnummer, må søknaden også behandles etter plan- og bygningsloven. Gebyr for den behandlinga kommer i tillegg.

Se gebyrregulativet for oppretting av matrikkelenhet punkt 1

Det er vanskelig å si. Det kommer an på hvor mye vi har å gjøre på avdelingen akkurat når du søker.

Dersom delinga medfører at det opprettes et nytt gards- og bruksnummer, må søknaden også behandles etter plan- og bygningsloven. Siden den skal innom to instanser, vil saksbehandlingstida bli noe lenger.