Nybergsund 11. april 1940
Om morgenen den 11. april møtte kongen og kronprinsen regjeringen igjen på Trysil Turistheim. Alle forstod alvoret i situasjonen, og de begynte å forberede seg på et tysk angrep fra luften. De planla fluktruter i skogen, og avtale et alarmsystem der man skulle tute hvis man observerte fly.
På formiddagen stoppet en buss med mobiliserte tryslinger ved Krysset i Nybergsund. De var på veg til Elverum, og det var 23 år gamle Edith Aasheim som kjørte bussen.
De mobiliserte skulle møte på Terningmoen, men da de kom fram, kom de midt i et tysk bombeangrep som utslettet store deler av Elverum. Tre av de som kom med bussen fra Trysil ble drept under dette angrepet.
Den svenske journalisten Sven Aurén kom til Nybergsund på dagen den 11. april, og han beskrev det slik:
– Kong Haakon, kronprins Olaf og en adjutant stod och samtalede utanför hotell ”Central”. Så vitt jag kunde se bar de Nybergsunds enda uniformer. Till og med de två vaktarna, som posterade utanför hotellinngången var iförda civila kläder. Vad som slog meg var den grå, nattvaksbleka hyn hos alla dessa mäniskor. De hadde börjat i gryningen den nionde april, jagats från plats til plats og nu hamnat i denna gudsförgätna by vid gränsen til Sverige.
Inntil hotellet stod en bil, vars chafför hadde order om att sätta fart på hornet i händelse av flyganfall.
Rundt klokka 17.30, mens kongen, kronprinsen og regjeringen satt ved middagsbordet på Trysil Turistheim, gikk alarmen. Tyske bombefly var observert ved Tørberget, 3 mil vest for Nybergsund.
Kong Haakon og kronprins Olav søkte ly i skogen som i dag er Kongeparken, der du nå står. Det var i alt 11 tyske bombefly som angrep den lille plassen. Sprengbomber og brannbomber ble sluppet over Nybergsund etterfulgt av en tett mitraljøseild. Skolen, samvirkelaget og telegrafen ble helt ødelagt. Flere bomber traff like i nærheten av der kong Haakon gjemte seg, men utrolig nok ble ingen drept eller hardt skadet i angrepet.
Bussjåføren Edith Aasheim kom tilbake til Nybergsund med mange av de mobiliserte tryslingene da alarmen gikk.
– Vi kom tilbake midt under bombeangrepet på Nybergsund den 11.april. Kong Haakon og kronprins Olav sprang foran bussen min, blant lokale folk og flere biler. Vi måtte stoppe og flykte ut i skogen da det kom nye bombefly. Kongen og kronprinsen må beundres for den ro og omtanke som de viste for sitt folk. Kronprins Olav ropte ut at alle måtte ligge i ro på snøen, så vi ikke ble truffet av splinter fra bombene. Så ropte kong Haakon: – Jeg beklager at sivilbefolkningen må lide for min skyld. Ingen svarte, så jeg ropte tilbake på ekte Trysil-dialekt: – Det er itte så farlig med oss, bare du greier deg! En av de som hørte det, ropte tilbake til meg: – Men Edith, du sa du til kongen!
Hitlers fallskjermjegere stod klar til å rykke inn, men i rapporten fra Luftwaffe stod det:
– Mellom klokken 17.45 og 18.45 ble seks store og små hus i et veikryss belagt med åtte sprengbomber på 500 kilo, 35 på 250 kilo og 12 brannbomber. Alle hus gikk opp i flammer. Stedet var uten livstegn. Verken vognpark eller enkeltkjøretøyer var å se. Forsvar fantes ikke.
Dette ble tolket som om det ikke fantes overlevende etter angrepet - Det var ikke nødvendig å sende inn fallskjermjegere. Først i begynnelsen av mai kom de første tyske soldatene Trysil. Da var kongen fremdeles på frifot – i Nord-Norge.