Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2021-2033

  1. Forord
  2. Del 1 Handlingsplan
    1. 1 Bakgrunn og definisjoner
      1. 1.1 Planbeskrivelse
      2. 1.2 Planprosessen
      3. 1.3 Klargjøring av begreper
    2. 2 Planens visjon
      1. 2.1 Hovedmål
      2. 2.2 Delmål
      3. 2.3 Tiltak
      4. 2.4 Satsingsområder
      5. 2.5 Prioritering av anlegg for spillemidler
      6. 2.6 Uprioritert anleggsoversikt
  3. Del 2 Bakgrunnsmateriale
    1. 3 Generelle utviklingstrekk i samfunnet
      1. 3.1 Utviklingstrekk hos barn og ungdom
      2. 3.2 Jenter med minoritetsbakgrunn og deltakelse i idrett
      3. 3.3 Utviklingstrekk hos voksne og eldre
    2. 4 Sentrale planer
      1. 4.1 Statlig idrettspolitikk
      2. 4.2 Kulturdepartementets ansvar
      3. 4.3 Statlig friluftspolitikk
      4. 4.4 Statlig helsepolitikk
      5. 4.5 Norges idrettsforbund
      6. 4.6 Fylkeskommunale planer
    3. 5 Kommunale planer og prosjekt
      1. 5.1 Kommuneplan for Trysil (2009-2020)
      2. 5.2 Kommuneplanens arealdel 2014-2025
      3. 5.3 Kommunedelplan kultur 2014-2024
      4. 5.4 Kommunens oppvekstmodell
    4. 6 Trysil i dag - utviklingstrekk
      1. 6.1 Demografisk utvikling
      2. 6.2 Kommunal økonomi
      3. 6.3 Folkehelse
      4. 6.4 Frivillighetssentralen
    5. 7 Idrettens plass i dagens Trysilsamfunn
      1. 7.1 Idrettslagene
      2. 7.2 Skytterlagene
      3. 7.3 Idrettsanlegg/skytebaner
      4. 7.4 Økonomiske støtteordninger til idretten
        1. 7.4.1 Statlig støtte til aktivitet og drift
        2. 7.4.2 Kommunalt tilskudd til aktivitet og drift
        3. 7.4.3 Statlig støtte til anlegg - tildeling av spillemidler
        4. 7.4.4 Kommunal støtte til idrettsanlegg
    6. 8 Måloppnåelse i forhold til tidligere plan
    7. 9 Planlagte tiltak fra samarbeidspartnere
      1. 9.1 Krav om medvirkning
        1. 9.1.1 Idrettens behov og planer
        2. 9.1.2 Reiselivsnæringens behov og planer
        3. 9.1.3 Jakt, fiske og friluftsliv
        4. 9.1.4 Trysil videregående skole ved idrettslinja
        5. 9.1.5 Andre frivillige organisasjoner

Forord

Regjeringen legger hvert fjerde år fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. For nåværende periode (2019-2023) har man lagt vekt på følgende utfordringer;

  • Å skape et bærekraftig velferdssamfunn
  • Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom bl.a. en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning
  • Å skape et sosialt bærekraftig samfunn
  • Å skape et trygt samfunn for alle


De regionale og lokale myndighetene skal håndtere disse utfordringene. Det gjelder alle kommuner, uavhengig av størrelse og kompetanse. Planlegging er et av deres viktigste verktøy. Regjeringen har bestemt at FN's 17 bærekraftmål, som Norge har sluttet seg til, skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer.
Bærekraftmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng, og det er viktig å finne en god balanse mellom mennesker, miljø og økonomi. Disse 3 bærekraft-perspektivene henger sammen og er avhengige av hverandre. Kommunedelplanen følger opp dette med fokus på følgende områder;

  • Idrett
    Høsten 2020/våren 2021 legger regjeringen fram en ny stortingsmelding som tar for seg mål og målgrupper, og ansvarsfordeling mellom stat, fylkeskommuner, kommuner og idrettsorganisasjoner om hvordan dette skal tilrettelegges for at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet.
  • Folkehelse
    St.melding 19 (2018-2019) Folkehelsemeldingen - Gode liv i et trygt samfunn beskriver regjeringens gjeldende politikk på området. Her fremmes ønsker om å forsterke innsatsen rettet mot
    • tidlig innsats for barn og unge
    • forebygging av ensomhet
    • mindre sosial ulikhet i helse
  • Fysisk aktivitet og friluftsliv
    I juni 2020 la regjeringen fram ny nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet; Sammen om aktive liv, 2020-2029. Regjeringen tar med denne handlingsplanen viktige grep for å skape et aktivitetsvennlig samfunn. Fysisk aktivitet understrekes som et nasjonalt hensyn som skal ivaretas i samfunns- og arealplanleggingen. Dette innebærer universelle tiltak rettet mot hele befolkningen på arenaer som favner alle, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Samtidig legges det til rette for målrettet innsats mot ulike grupper i befolkningen som trenger tilpasset oppfølging.
    Regjeringen vil her motivere alle til å gjøre samfunn og nærmiljøer mer aktivitetsvennlige ved å bidra med ny teknologi, kunnskapsutvikling, innovasjon og framtidsrettede løsninger.
Til toppen