Det er nyttig å lage en reguleringsplan når du skal realisere et større bygge- og anleggsprosjekt. Dette fordi planprosessen innebærer medvirkning og avveiing av ulike interesser på detaljnivå. Kartlegging av naturfarer og andre risikomomenter avdekker hvor det er trygt å bygge. Og kartlegging av verdifulle områder som natur og kulturminner viser hvilke områder som bør bevares.
Når må man lage ny reguleringsplan?
Hovedreglene er at det må foreligge en reguleringsplan:
- for større bygge- og anleggsarbeid
- andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn
- der det er krav i kommuneplanens arealdel eller områderegulering
- når kommunen mener det er nødvendig for å gjennomføre byggetiltak, avveie bruk, vern, interesser og sikre medvirkning
Medvirkning, avklaringer og vern
Kommunen kan vurdere at det er nødvendig med en reguleringsplan for å gjennomføre et byggetiltak. Hvis planlagt tiltak er omstridt eller hvis tiltaket vil påvirke mange personer eller interesser, vil det være hensiktsmessig med en reguleringsplan. Planprosessen legger opp til medvirkning slik at alle blir informert og kan komme med innspill.
Planprosessens formelle krav kan bidra til avklaringer av ulike hensyn samt ivaretakelse av lokale, regionale og nasjonale interesser og føringer.
Planforslag
Alle kan komme med forslag til reguleringsplan, men planen skal lages av fagkyndige slik som en plankonsulent eller arealplanlegger. Den som kommer med forslag til en reguleringsplan kalles for forslagstiller. Alle har krav på at planforslaget blir tatt imot av kommunen, men kommunen skal vurdere om planforslaget skal behandles videre. Kommunen kan avvise planforslaget, både ved oppstart og før offentlig ettersyn. Kommunen kan også komme med alternative planforslag.
Planprosess
Planprosessen består av flere ulike steg. Planinitiativ sendes til kommunen, det er en slags søknad der det opplyses om ønske og hensikten med å lage en reguleringsplan. Når kommunen vurderer at planinitiativet er komplett, blir det avtalt et oppstartsmøte. På møtet informerer forslagstiller kommunen om planen, og det blir gjort en gjensidig skriftlig avtale/referat om det videre planarbeidet og hvilke temaer som må bli utredet nærmere. Behandlingen av planforslaget er gebyrlagt.
Kort fortalt:
Varsel om oppstart av planarbeidet blir sendt til offentlige myndigheter og de som blir påvirket av planen (naboer og grunneiere). Det blir kunngjort i minst én avis og digitale medier.
Fagkyndig utarbeider planforslag og sender denne til kommunen når planforslaget er komplett.
Kommunen vedtar om planen skal legges ut til offentlig ettersyn.
Planforslaget skal kunngjøres i minst én avis og på kommunens hjemmeside. Offentlige myndigheter og personer som blir påvirket av planforslaget får brev.
Kommunen går gjennom merknader og eventuelle innsigelser. Planen blir justert etter anbefalinger fra kommunen før saken blir lagt fram til ny politisk behandling.
Planforslaget blir lagt fram til politisk behandling i hovedutvalg for drift og forvaltning, som vedtar om planforslaget skal sendes til kommunestyret for endelig vedtak.
Vedtatt plan blir kunngjort i en avis og på kommunens hjemmeside. Offentlige myndigheter og personer som er påvirket av planen får brev.