Natten mellom 9. og 10. april 1940 ble den lille grenda Nybergsund i Trysil Norges «hovedstad».
Kong Haakon, kronprins Olav og prins Harald kom alle hit – på flukt fra de tyske invasjonstroppene. Flukten hadde gått fra Oslo via Hamar og Elverum. Rett over midnatt kom også kronprinsesse Märtha og barna. De fikk hjelp av lensmann Johansen og fortsatte over grensa til Sverige. Kongen og kronprinsen stoppet i Nybergsund og tok inn på Trysil Turistheim ved brua over Trysilelva. De fleste medlemmene av regjeringen ankom også Nybergsund i løpet av natta til 10. april 1940.
Sentrale personer i norsk arbeiderbevegelse kom også til Nybergsund. Blant annet Haakon Lie og Martin Tranmæl, som også hadde med seg senere forbundskansler i Vest-Tyskland - Willy Brandt.
Den 10. april ble det avtalt at kong Haakon og utenriksminister Koht skulle møte den tyske utsendingen Curt Bräuer på Elverum folkehøgskole. Braüer ville at kongen skulle akseptere de tyske kravene - og at Quisling skulle bli statsminister. Hvis ikke ville Kong Haakon bli personlig ansvarlig for at blod vil flyte og norske ungdommer dø!
Kongen var rystet. I dagboken sin skrev han: – Den tyske ministeren veltet hele ansvaret for krigen på meg personlig. Overfallsmannen gir offeret skylden.
Bräuer fikk ingen løfter om overgivelse. Kong Haakon måtte drøfte saken på en konstitusjonell riktig måte med regjeringen. Da kong Haakon var tilbake i Nybergsund, ble det satt statsråd på Trysil Turistheim. Det var en fortettet stemning i den lille stua ved Trysilelva. Kong Haakon tok ordet først.
Jeg vil ikke at det skal være avgjørende for Regjeringen, jeg vil ikke at det skal influere på eller påberopes som grunnlag for Regjeringens avgjerd. Men jeg har nøye prøvet meg selv og overveiet min stilling, og jeg kan ikke utnevne Quisling, som jeg vet ingen tillit har hverken i vårt folk som helhet, eller idets representasjon, Stortinget, til statsminister. Hvis derfor Regjeringen skulle bestemme seg for å gå med på de tyske krav – og jeg forstår fullt de grunner som taler for det i betraktning av den overhengende fare det er, og fordi så mange unge nordmenn skal måtte gi sitt liv i krigen – så er det ingen annen utvei for meg enn å abdisere – fra Norges trone for meg og mitt hus.
Kongen hadde sagt sitt NEI! Regjeringa fulgte opp med et enstemmig vedtak om å avvise tyskernes krav.
Norge var i krig med Tyskland.