Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på

300-års Trysil-historie på godt og vondt

Mann i busserull med gammel sag med såkalt kamerat eller hjelper på

​Ordføreren tok oss gjennom den teknologiske utviklinga i skogbruket fra øksa
via ulike utgaver sager til motorsaga som en del av foredraget Har du hørt no'
fra Karlstad.

Foto: Grete Myrvold Rydje, Trysil kommune

 

For en historie vi har! Og for en ordfører vi har som evner å samle den og dele den som han gjorde i foredraget Har du hørt no' fra Karlstad på fredagskvelden på Skjæraasendagene 2014. Tusen takk!

Ole Martin Norderhaug startet foredraget Har du hørt no' fra Karlstad med Sven Morens gode beskrivelse av Trysil i gammel tid:

Avsides og veglaust, med ryggen krøkt inn i Sverige og andletet gøymt i storskogen låg Trysil i gamal tid. Truleg var det ikkje mange som var riktig visse på kvar det låg. Det var mest ingen som hadde vore der. Kva skulle ein dit? Berre vildmarka. Svarte skogar og stride elvar og djupe sjøar og tjønn. Og gørrblaute myrar. Og villdyr av alle slag, fårlege villdyr. Bjønn, ulv, gaupe, elg. Folket budde spredt og levde av det som skogen og fjellet og vatna gav, eit halvvilt folk som ikkje gjerne slepte andre innåt seg. Trysil - eit rike utan konge, eit land utan lov, og eit folk som hadde budd for seg sjølv så lenge så dei korkje vilde eller tolde samliv med andre.

Trysil 2014

Det er et stykke derfra til der vi er i dag; Norges største vinterdestinasjon med 6 600 hytter fordelt på over 100 hytteområder og et utbredt samarbeid med naboer på begge sider av grensa. Neste skritt nå er flyplassen ved Sälen som skal komme i 2017, og da er 200 millioner europeere maks to timers reisetid unna. Men vi lever fortsatt av skogen og fjellet og vatna, om enn på en helt annen måte.

Skog og folk

Det er ikke mye skrevet om Trysil før 1268, sa ordføreren. Og ikke så mye etter heller, før i 1665. Da var vi 200 innbyggere. Da betød skogen ingen ting i brutto bygdeproduktet som Lars Løberg satte opp i sin hovedfagsoppgave i 1986. 137 år senere var folketallet mer enn seksdoblet - til 1 378, og skogen var blitt den viktigste inntektskilden. Nettopp skogen var et gjennomgangstema i foredraget, fordi den har betydd veldig mye for bygda og folket her i alle tider siden.

Utenbygds eiere

Siden tømmeret i Trysilskogen ble interessant for oppkjøpere, har store deler av Trysil vært eid av utenbygdsboende. Gørvel Fadersdatter Sparre (1517-1605) var Nordens rikeste kvinne og eide 610 eiendommer i Norge. Familien eide Sørhus i Trysil i 200 år. I 1732 ga skogeierne i Trysil Iver Elieson fra Bragernes enerett på alt tømmer fra Trysil i all tid!

Den store skogdelinga

I 1780 kom Axel Christian Smith til Trysil og ble vår første sokneprest. Han var venn med amtmann Pentz, og de var sentrale i skogdelinga i 1786. Den fikk både positive og negative følger. Oppkjøpere hadde tatt pant i flere eiendommer fordi eierne ikke hadde klart å levere avtalt tømmerkvantum. Med klare grenser kunne pantene kreves inn. 27 eiendommer skiftet eier de neste seks åra.  Så Smith fikk rett: Skogen er tryslingers redning og tryslingers ruin. I 1797 eide Bernt Anker halve Trysil. I 1830 kom svenskene inn for alvor da Trysil Skogs Bolag, senere Mølnbacka, kjøpte store eiendommer.

Kommuneskogene

I 1891 gjorde herredsstyret i Trysil et dristig vedtak. De kjøpte 90 000 dekar skog for 210 000 kroner. Det viste seg å være et riktig grep. Gjelda ble betalt på 10 år, og kommuneskogen hadde da 185 000 kroner på bok. I 1906 kjøpte de Mølnbacka-skogene i Trysil og Rendalen for 3,3 millioner kroner. De neste tre åra hogde de 91 000 kubikkmeter i året - dobbelt så mye som kommuneskogen avvirker i dag!

Under administrasjon

Men i 1921 stupte prisene, og oppgangstidene ble avløst av svart elendighet. Trysil kommune var nesten konkurs og ble satt under tilsyn. Mesteparten av overskuddet fra skogen skulle gå til å nedbetale gjeld, og kommunen lå an til å være under administrasjon i 40 år. Nei, sa herredsstyret og bestemte seg i 1942 for å selge 127 000 dekar skog og 65 000 dekar jaktterreng for å komme ut av gjeldsknipa. I dag er kommuneskogen på 640 000 dekar, og vi er fortsatt blant landets største skogeiere.

Skogsredskaper

Ordføreren viste oss også den teknologiske utviklinga i det manuelle skogbruket - fra den enkle øksa, via to-manns håndsag, videre til den svenske tigersvansen, etterhvert med påmontert fjær kalt kameraten, eller hjelperen, barkespaden, bukk- og geitdoningen.

Motorsaga

Og så i 1946; den første motorsaga - en Power på over 20 kilo som kostet 2 705 kroner og 51 øre. Det tilsvarer 51 000 kroner i dag. Regjeringen holdt to regjeringskonferanser før de bestemte seg for å kjøpe inn 1 000 Power- og Beaversager. Det viser hvor stor vekt man la på skogbruket den gangen.  I 1952 kom Jobu junior - rene lettvekteren på 10,4 kilo. Den solgte i 40 000 eksemplarer!

Folkeopplysning

Dette er bare noen smakebiter fra det interessante foredraget ordføreren holdt. Har du hørt no' fra Karlstad bør være et obligatorisk innslag på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole, på tilflytterkveldene, på samlinger for sesongansatte og på folkevalgtopplæringa etter hvert kommunestyrevalg. Og det bør være et tilbud på hytteeiersamlinger,  for alle ansatte i Trysil kommune, for bedrifter av ymse slag - og selvsagt for alle andre som vil høre. Du kan radt få en travel pensjonisttilværelse når ordførertida er over, Ole Martin Norderhaug.

 Bildeglimt fra Har du hørt no' fra Karlstad

DSC_0003DSC_0007DSC_0009DSC_0011DSC_0013DSC_0017DSC_0018DSC_0021DSC_0023DSC_0026DSC_0032DSC_0036DSC_0037
Sist oppdatert: 19.03.2015 15:32:22