Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på

Milepæl for velferdsteknologiprosjektet

Av: Ramona Nordnes | Publisert: 04.05.2018 10:35:00
Prosjektgruppa for velferdsteknologi

Kenneth Vestli, Britt Støa, Randi Hemstad, Lene Øien Karlsen, Svein Andersen, Jorunn Gjermunds Løken, Silje Haugan og Hilde Helseth. Terese Holen Nyhuus og Ann Kristin Flystveit var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Foto: Ramona Nordnes, Trysil kommune

 

Helse og omsorg har nå fått sin egen fagansvarlig for velferdsteknologi og montørtjenesten og hjelpemiddellageret samlokaliseres.

​- Med ny fagansvarlig på plass og samlokalisering fra 1. mai får vi en organisering som er mindre sårbar. Vi kan lettere jobbe inn rutiner, sikre arbeidsflyt og bli enda bedre, sier prosjektleder Randi Hemstad.

Ny fagansvarlig

Fagansvarlig for velferdsteknologi er lagt til Enhet for rehabilitering, og Ann Kristin Flystveit blir kontaktperson og bindeledd mellom alle avdelingene i helse og omsorg.

Samlokalisering

Under Enhet for rehabilitering legges montørtjenesten for velferdsteknologi og kommunalt hjelpemiddellager. Montør Kenneth Vestli og vaktmester for tekniske hjelpemidler Jan Storbæk kan nå jobbe tettere og mer sammen. - Med opplæring og flere rutiner på plass, så kan vi montere velferdsteknologi hele uka, sier Randi.

Nytt lager

Her kan man få både tekniske hjelpemidler som for eksempel rulator og doforhøyer. Hit kan også pårørende eller brukere levere brukt utstyr, som for eksempel trygghetsalarm og GPS, etter at behovet er opphørt. Lageret finner du i første etasje på sykehjemmet og her henvender du deg til Enhet for rehabilitering.

Jorunn Gjermunds Løken, Kenneth Vestli og Ann Kristin Flystveit
Jorunn Gjermunds Løken, Kenneth Vestli og Ann Kristin Flystveit på det nye lageret.

Trygg hjemme

Hvis velferdsteknologi kan bidra til at folk kan få bo hjemme, så er det ofte det beste for brukeren. Det er trygghet i forhold til det å bo hjemme, og med velferdsteknologi kan du unngå å flytte. Med teknologien kan du be om hjelp når du trenger det.

Økonomisk gevinst

- Det er også en økonomisk gevinst her. Hvis brukeren føler seg trygg på dagtid og om natta, kan vi unngå å oppbemanne hjemmetjenesten eller at innbyggeren må flytte inn på institusjon. Men det viktigste er at brukeren får bo hjemme og ha livskvalitet, kjenne trygghet og fleksibilitet, sier Randi.

Hverdagsmestring

- Det å bo hjemme og mestre ulike hjelpemidler gir verdighet og muligheten til et enda bedre tilpasset tjenestetilbud - vi får mange ekstra muligheter. Det viser seg at tekniske hjelpemidler ofte kan være den beste løsningen, mot for eksempel et fysisk besøk. Dette handler om egen mestring og opplevelsen av selv å sitte med kontrollen, sier prosjektlederen.

Vegen videre

Prosjektgruppa, som består av 10 ansatte, peker på at det fremdeles gjenstår mye jobb som for eksempel rutiner, anskaffelser og gevinstvurdering. God informasjon til både innbyggere og ansatte, samt god opplæring er og blir viktig.

Spennende utvikling

- Det er stadig nye spennende ting som kommer på markedet, og akkurat nå tester vi ut en sensor som gir mulighet for automatisk fallalarmering, anonymisert digitalt tilsyn og ut av seng alarmering i en og samme løsning, forteller Randi.

Mer velferdsteknologi

Innføring av nyheten elektronisk medisineringsstøtte og mobile trygghetsalarmer med mulighet for oppsett av elektronisk gjerde og digitalt tilsyn - det er noe som kommer til å bli tatt mer i bruk fra i år. Dette følger de nasjonale føringene. Som oftest tar det kun tre dager å få en trygghetsalarm.

Kartlegging og tildeling

For å få hjelpemidler skal det søkes tjenestekontoret som gjør en vurdering og kartlegging i samarbeid med hjemmetjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten. I en kartlegging, så vil det også vurderes om pårørende kan ta i mot en alarm. I forhold til tildeling av tjenesten så er det behovet til brukeren og lovverket som avgjør hvilken velferdsteknologi som passer og hvem som skal følge opp.

 

Sist oppdatert: 04.05.2018 11:34:38