Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på

Trysil er langt framme med hverdagsrehabilitering

Tegning av kvinne som sitter i senga og strekker seg mens vekkerklokka ringer

Hverdagsrehabilitering kan føre til at eldre og andre pleietrengende kan trenes opp til å klare mer sjøl, og dermed kunne bo hjemme lenger. 26 tryslinger har deltatt på hverdagsrehabilitering de siste tre åra.

​26 tryslinger har de siste tre årene vært med på prosjekt hverdagsrehabilitering i hjemmet.

Torsdag 15. oktober 2015 delte vi våre erfaringer med kolleger fra Hedmark og Oppland på en erfaringskonferanse i Trysil der deltakerne fikk gode tips til hvordan de skal komme i gang, og hvordan de kan jobbe med hverdagsrehabilitering i sine kommuner.

Først i Hedmark

Ergoterapeut Barbara Koller har vært motoren i innføringa av hverdagsrehabilitering i Trysil. Hensikten er at hjemmeboende tryslinger som har et rehabiliteringsbehov, og som ønsker det, skal få hjelp til å trene opp nødvendige ferdigheter slik at de klarer seg hjemme lengst mulig.

Helsepersonell

Randi Hemstad, fagkoordinator i helse, omsorg og sosial i Trysil, forteller at teamet som gjennomfører rehabilitering i hjemmet oftest består av fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleiere og andre ansatte i hjemmetjenesten. Sammen med dem setter brukeren seg sine egne mål. I løpet av rehabiliteringsperioden skal hun eller han trenes opp til å nå målene. Det betyr at brukeren mestrer mer sjøl, og kommunen sparer penger. Hverdagsrehabilitering passer ikke for alle, men tildeles etter individuelle behov og potensial.

Terapeuter

Barbara Koller sier at det å ha terapeuter med i arbeidet bidrar til å få mestringstanken mer inn i arbeidet i hjemmetjenesten som tradisjonelt har vært mer opptatt av å hjelpe brukerne, heller enn å motivere og trene dem opp til å klare ting sjøl.

- Det kan fort føre til mer passivisering av eldre, sier Koller.

Endret tankegang

- For å kunne nå intensjonene i Samhandlingsreformen og nasjonale føringer som gir økt ansvar til kommunene i forhold til forebyggende, helsefremmende og tidlig innsats, trenger man en endring i tankegangen rundt hjemmetjenester, spesielt til eldre hjemmeboende. I hverdagsrehabilitering setter kommunen i en tidsavgrenset periode inn en forsterket, tverrfaglig innsats til hjemmeboende med et pleie- og rehabiliteringsbehov, med fokus på rehabilitering og mestring. Ved å arbeide målrettet for å gjøre brukeren mest mulig selvhjulpen, kan behovet for varig og omfattende pleie i mange tilfeller reduseres, og behovet for institusjonsplass utsettes, forklarer Hemstad. 

I Sverige i 1999

Barbara Koller forteller at hverdagsrehabilitering ble etablert i Østersund kommune i Sverige allerede i 1999. I 2007 plukket Fredericia kommune i Danmark opp denne måten å jobbe på og fikk dansk sunnhetsinstitutt til å dokumentere erfaringene kommunen gjorde. Resultatene var oppsiktsvekkende og ble betegnet som en vinn-vinn-vinn-situasjon: Brukerne var fornøyde. Personalet var fornøyd. Og kommunen sparte både tid og penger.

Til Norge

- Spesielt ergoterapiforbundet jobbet sterkt for å få hverdagsrehabilitering etablert i Norge. De startet samarbeid med fysioterapeutforbundet og sykepleierforbundet. I Trysil ble vi inspirert av dette arbeidet og satte i gang prosjekt innføring av hverdagsrehabilitering i Trysil kommune i 2012 som den første kommune i Hedmark, sier Koller.

Halv stilling

Trysil kommune søkte og fikk en så stor pott fra samhandlingsmidlene at den blant annet finansierte en ergoterapeut i 50 % stilling. Tryslingene dro til Voss og fikk inspirasjon og ble naturlig med i Senter for omsorgsforskning vests nasjonale studie om nytten av hverdagsrehabilitering. Den studien startet i 2014 og avsluttes ved nyttår.

Les mer om hverdagsrehabilitering i brosjyren til høyre.

 

 Kontakt oss

Sist oppdatert: 21.10.2015 08:52:53