Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på

Strandvoldbrua er åpnet

Av: Grete Myrvold Rydje | Publisert: 24.05.2018 14:54:58
Ordfører klipper snora

​Ordfører Erik Sletten takket Strandvoldbruas venner for den storslåtte brugava de har gitt til Trysilsamfunnet da han offisielt åpnet brua 2. pinsedag. Fra Strandvoldbruas venner til venstre Vebjørn Strandvold, bak Yngvild Holt Prikasky, til høyre Arne Moren og trompetist Rune Mobæk.

Foto: Monika Søberg, Lokalavisa Trysil-Engerdal

​Flere hundre tok turen i finværet for å være med på åpninga av Strandvoldbrua 2. pinsedag.

​Det er Trysil kommune som eier brua, men det er Strandvoldbruas venner som skal ha æren for at brua over Trysilelva nord for sentrum er oppe igjen, og det er de som har ansvaret for drift og vedlikehold.

Åpningstalen

Ordfører Erik Sletten fikk æren av å klippe snora og erklære brua for åpnet. Han holdt denne talen:

Bruvenner - Strandvoldbruas venner!

Gratulerer med dagen! Gratulerer med brua!

Hvem skulle trodd dette – at ei bru som har vært borte en liten mannsalder - 25 år - med en prislapp på 4,3 millioner kroner og endeløst med dugnad, kunne bygges opp att på drøye to år og av frivillige krefter?

Det var ikke et tilfeldig valgt sted da den første bruforbindelsen over Trysilelva ble lagt hit først på 1870-tallet og faktisk 40 år før det ble bru nede i Innbygda. I 1921 var denne hengebruversjonen vi ser i dag, ferdig i første utgave, men de siste åra har «alle Trysilbruers mor» stått med bare landkar og tårn. Et trist skue, men allikevel ikke glemt og ikke uten kraft.

Hvis vi kjenner etter så trodde vi nok innerst, innerst inne en plass at brua kunne bygges opp att - fordi det er ikke slik at om ei bru detter ned, så er saken ute av verden! Du forlater ikke Trysils eldste knutepunkt over elva og tror at folk glemmer så lett, eller at behovet er borte – området her har alt for mye kraft i seg, kjenn på akkurat det no.

Ja, det er lett å se de vakre omgivelsene med elva, fjellet, kulturlandskapet, men hva inspirerte folk som bodde i nærområdet, slik at vi i en omkrets på noen hundre meter kunne finne mange av Trysils kulturskikkelser; bortpå Strandvold bodde Per som skrev teksten til Trysilsangen, på Mora Sven forfatter og samtidig far til Haldis Moren Vesaas og Thorleif maler. På Lillevold var det kultur- og historieformidlere. Nord for Mora hadde Oskar Braaten hytte, og nord for der att vokste forfatteren Sigmund Løvåsen opp. Over på andre sia hadde Einar Skjæraasen bosted.

Viktige næringsinteresser hadde utgangspunkt her med gardsbruk, kverner og sager. Og om vi sikter litt sørvestover, så ligger garden Søgård som huser familien som dro i gang alpineventyret i Trysil for drøyt 50 år sia. Jeg velger å tenke at området har en utrolig påvirkning på folks kreativitet! 

Og med ei bru så kan også alle vi andre få en smak av dette; på tur i området på sykkel, til fots og så videre.

Samfunnet er avhengig av frivillighet og vil i framtida bli enda mer avhengig av det. Trysil mottar forskjellige typer frivillighet fra sine innbyggere; på organiserte måter gjennom utrolige 240 lag og foreninger og enkeltmennesker som bidrar på en eller annen måte - gjennom idrettslag, velforeninger, korps, en rekke ildsjeler som bidrar til fiberutbygging i kommunen, det vil si til utbygging av vår tids infrastruktur – folk samler inn til kirkebygg, samfunnshus, hengebruer. 

Vi finner ikke bedre forrentning av samfunnets kapital enn når frivillig arbeid mobiliseres.Vi står her ved nye Strandvoldbrua, men vet samtidig at det handler mye om ei bru, men mest om folk, ildsjeler og engasjement!

Bruvenna er en brokete forsamling med mangfold og så forskjellige folk. I det ligger en stor del av grunnlaget for at prosjektet lykkes. Når tyngre tak skal tas, er det viktig at vi har en variasjon og bredde av kunnskap og evner - en gjeng like folk hadde aldri greid dette!

Ordfører har fått følge prosessen hele vegen og holdt seg oppdatert gjennom bruvenna på forskjellige måter – flere ganger ved å bli invitert på kaffe og kaker – en gang hentet på kontoret for en times kaffepause med nybakte kaker. Det giekk tidlig opp for Strandvollbruas venner at ordførers bidrag var størst rundt kakefatet.

Strandvollbruas venner er mange. Men som i andre sammenhenger har vi en hard kjerne, og i dugnadspauser møtte jeg Jon Ola, Vebjørn, Yngvild, Tomas, Asgeir, Silje, Per Gunnar, Susanne, Vidar, Arne, Knut Olav, Bjørn, Liv, Ole Hallstein - jeg har sikkert glemt noen, beklager det.

I prosessen så har jeg også fått med meg noen milepæler:

På stiftelsesmøtet med vanlige saker og retningsvalg kom spørsmålet om tidshorisont opp, og på Trysilvis ble det anslått en 5-10-års horisont som rimelig tid for å få opp brua. Det ble like raskt avvist med tydelig røst: Maks to år! Da var lista lagt fra en pilot som jeg på det sterkeste anbefaler i dugnadssammenheng!

Våren 2016 var det BruQuiz i Hagelund. Der ble prosjektstatus gjennomgått, og det var åpenbart for alle til stede at her manglet det mye på at økonomien gikk i hop. Like åpenbart konkluderte prosjektlederen Vidar med at; No er det ingen veg tilbake!

Ikke likt tryslinger i hele tatt, men helt nødvendige ord når en sak balanserer mellom å stoppe opp og ikke bli realisert, og - som her - faktisk bli virkelig.

Det er nesten så jeg tror at dere kunne flytte fjell, og jeg forlater det spørsmålet før dere kommer på tanken, men om det skulle bli for stille nå når dere er ferdige, så si fra. Vi har flere «umulige» oppgaver som bør gjennomføres.

Brua framstår no så vakker og ny at det blir med ydmykhet at den tas i bruk – og brukt vil brua bli i tiår framover.

Tryslinger har gått foran og trødd veg. Strandvoldbruas venner nøyde seg ikke med det, men gikk foran og bygde bru! Takk for at dere satte ting på plass! Takk for brugava til Trysil-samfunnet!

Sist oppdatert: 25.05.2018 07:40:30