Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på

Uenighet om ulvemillion i Trysil

Av: Grete Myrvold Rydje | Publisert: 03.10.2017 18:45:00
Ulveflokk i skog

​H, Sp og FrP vil komme raskt i gang med å samle inn nye prøver av ulv fra blant annet Finland, Kaukasus og Kolahalvøya for å finne ut om ulvene i Norge omfattes av naturmangfoldloven og at bestanden derfor må bevares. Derfor garanterer de for 1 million kommunale kroner til undersøkelsen.

Illustrasjonsfoto

​Politikerne i Trysil er enige i det meste når det gjelder ulv og ulveforvaltning. Men ikke når det gjelder ansvaret for å finne ut hvor den kommer fra.

​Men det ansvaret tar Trysil. H, Sp og FrP sørget for flertall i kommunestyret for å garantere for 1 million kommunale kroner til en undersøkelse om ulvens genetiske og geografiske opphav.

Regjeringens ulvemillion

Det har de allerede søkt om penger til fra regjeringens nye støtteordning for kommuner med ulverevir. Men for å komme raskt i gang med anbudskonkurransen til forskningsmiljøer, og i fall departementet ikke godtar denne måten å bruke midlene fra støtteordningen på, vil de ha den kommunale millionen i bakhånd. Trysil-millionen vil sørge for at den mest kritiske og minst kostnadskrevende delen av jobben kan starte, nemlig innsamling av nytt genmateriale, sa Anders Nyhuus, H.

Bare en garanti

- To ting kan hindre at vi bruker den kommunale millionen, enten at vi får tilskuddet, eller at departementet oppfyller Stortingets vedtak fullt ut. Det innebærer blant annet å samle inn nytt materiale fra aktuelle regioner. Det kan virke som de er litt på gli. Men hvis det ikke skjer, må vi være villige til å legge såpass i potten, sa han.

Statens oppgave

Ap og SV var enige i intensjonen. Også de mener det er svært viktig å finne ut hvor ulven stammer fra. Men det er ingen kommunal oppgave, slo de fast. De er også skeptiske til hvorvidt resultatene fra en undersøkelse som en eller flere kommuner setter i gang, vil bli anerkjent, oppfattet som troverdig og godtatt av sentrale myndigheter og forskningsmiljøer. En NOU (Norges offentlige utredninger) vil ivareta kravene til objektivitet og sørge for at alle sider blir belyst, sa Even Eriksen, Ap.

Flere teorier

Anders Nyhuus sa at det fins interesser som begynte retorikken med at vi hadde en særskandinavisk stamme.

- Så ble den finsk, så karelsk, og i avisoppslag i sommer var den plutselig russisk. Det siste er at den er vestsibirsk. Det er langt til Uralfjellene, fryktelig langt. At en eller flere ulver skal gå derfra til Trysil for å gjenopprette en populasjon, er ikke sannsynlig, sa han.

Konfliktdempende

Regjeringens støtteordning skal gå til konfliktdempende tiltak.

- Vi trenger ikke ulvepenger, vi trenger en aktiv ulveforvaltning. Rovdyrforliket må gjennomføres. Ulv må tas ut innenfor sona. Det vil dempe konflikter og belastning, sa Even Eriksen.

- Undersøkelsen vi vil ha gjort, er konfliktdempende. Finner vi ut at ulven er fra en fremmed bestand i forhold til naturmangfoldloven, er konflikten over, for da forvalter vi fritt, sa Anders Nyhuus.

Engasjert debatt

Det ble i det hele tatt en engasjert debatt der flere tok ordet for og imot. På lenken til høyre kan du høre hele; Hva Anders Nyhuus og Even Eriksen ordrett sa, og de andre: SVs Marit Nyhuus, Sps ordfører Erik Sletten, Ole André Storsnes og Erik Lund, Hs varaordfører Knut Løken og Aps Randi Sætre.

Stor enighet

Men det står fortsatt fast: I Trysil er det tverrpolitisk enighet om at ulvesonen er et onde som er tredd nedover hodet på folk, at det er urettferdig at en så liten del av landet skal ta hele ansvaret for ulven, at den har ført til tapte beiteretter og næringsinntekter og redusert livskvalitet, at sonen må fjernes, at ulveforvaltningen er fraværende og at Norge ikke har noen forpliktelser til å ta vare på ulven dersom den ikke har kommet hit av seg selv.

Vedtaket

Vedtaket, som ble fattet med 13 mot 12 stemmer, lyder slik:

Som det første, men viktigste steget i en undersøkelse om ulvens genetiske og geografiske opphav, setter Trysil kommune av inntil 1 million kroner til innsamling av nytt genetisk materiale og bildedokumentasjon fra populasjoner av opprinnelige stedegne ulvebestand. Et tilstrekkelig antall individer av opprinnelig stedegen stamme prøvetas og dokumenteres utseendemessig for hver av de aktuelle regionene, f.eks. nordlige Finland, russisk Karelen, Kolahalvøya, Baltikum, Tver/Smolensk, Altai/Kaukasus.

Det innsamlede materialet stilles til rådighet for både en eventuell videreføring av et prosjekt i regi av de berørte kommunene og Klima- og miljødepartementets utredning, jamfør Stortingets vedtak fra juni 2016.

Midlene skal i utgangspunktet finansieres av Trysils andel av tilskudd til kommuner med ulverevir, men garanteres likevel av Trysil kommune. Midlene hentes fra disposisjonsfond. Det utlyses et anbud til forskningsmiljøer med kompetanse på helgenom analyse for prosjektet i tråd med lov om offentlig anskaffelse.

Sist oppdatert: 04.10.2017 13:51:47