Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på

Møte i kommunestyret 7.11.2017

Av: Grete Myrvold Rydje | Publisert: 06.11.2017 10:54:46
Industriillustrasjon

​Kommunestyret har økt beholdningen på kraftfondet med 5 millioner kroner i håp om flere lønnsomme arbeidsplasser innen blant annet skogbruk, industri og bygg og anlegg. 7. november vedtok de forvaltningsprinsippene som sier noe om hva som kan støttes.

​Kommunestyret behandlet 11 saker i sitt møte 7. november. Du kan se debattene på kommune-TV.

I tillegg fikk de to orienteringer; fra HMS-konsulenten om sykefravær og fra rådmann og økonomisjef om status for budsjett 2018 - samt at rådmannen svarte på et spørsmål fra Ap v/Malin Skålholt Åkesson om sykkelstativ ved ungdomsskolen. To stykker med plass til 50 sykler hver settes opp ved sentrumsskolene til våren.

Kontrollutvalg

Kommunestyret sa enstemmig ja til å starte en prosess med det formålet slå sammen sekretariatet for kontrollutvalgene i Sør-Østerdal med Glåmdal sekretariat IKS. Ingen tok ordet.

Kraftfond

Aps Randi Sætre og Even Eriksen, Hs Anders Nyhuus og SVs Marit Nyhuus tok ordet før kommunestyret enstemmig vedtok forvaltningsprinsippene for Trysil kommunes kraftfond 2018-2020. Hør hva de sa her.

Dette er de vedtatte forvaltningsprinsippene:

Dagens vedtekter for kraftfondet opprettholdes.
Søknader behandles fortløpende.

Følgende søknader prioriteres:
Søknader som er i tråd med vedtatte mål i kommunens næringsplan.
Næringsretta prosjekter, dvs. prosjekter som fører til økt omsetning, økt lønnsomhet, økt sysselsetting, eller som ledd i utvikling av nye produkter og/eller bearbeiding av nye markeder, prioriteres.

Søknader som bidrar til å etablere lønnsomme arbeidsplasser vil bli prioritert, enten ved: 

  • Knoppskyting/videreutvikling i eksisterende bedrifter 
  • Nyetableringer 
  • Tilflytting av bedrifter 

Generelle krav til alle bedriftsretta søknader:
Det enkelte prosjekt må på sikt, dvs. innen en tre-årsperiode, bli bedriftsøkonomisk lønnsomt.
Søker må ha gjennomføringsevne og ressurser til å gjennomføre etableringen. Følgende faktorer vil bli spesielt vurdert: 

  • Forretningside, utviklings- og sysselsettingspotensial 
  • Markeds- og konkurranseforholdene i bransjen
  • Søkers kompetanse og gjennomføringsevne 

For videreutvikling i eksisterende bedrifter kan følgende støttes: 

  • Markedsundersøkelser og planlegging 
  • Produktutvikling 
  • Markedsintroduksjon av nye produkter og tjenester 
  • Investeringer i utstyr og maskiner, dvs. i varige og avskrivbare driftsmidler 
  • Investeringer i bygninger ved utvidelser 
  • Kjøp av styrekompetanse 

For nyetableringer kan følgende støttes:

  • Utvikling av forretningsplan 
  • Konsept/produktutvikling, markedsanalyser/konkurrentanalyser 
  • Markedsintroduksjon
  • Mindre fysiske investeringer (varig driftsmidler) for å etablere virksomheten 
  • Kjøp av styrekompetanse 

Støtte til landbruksretta prosjekter:
Følgende type prosjekter prioriteres:

  • Tilskudd til kjøp av mjølkekvoter. Tilskuddsbeløpet heves fra kr 0,80 per kjøpt liter til kr 1,20 pr kjøpt liter. 
  • Prosjekter som kan bidra til videreforedling av vilt- og husdyrprodukter 
  • Prosjekter med målsettinger og tiltak i skjæringspunktet mellom jordbruk og reiseliv 
  • Prosjekter fra eiere som ikke kan støttes med BU-midler, dvs. eiere av ikke-konsesjonspliktige eiendommer eller der tiltaket ikke plasseres på eiendommen, men som ellers er i tråd med vedtatte målsettinger.

Støtte til tiltak innenfor industri, bygg- og anlegg og skogbruk, jf. kommunestyrets vedtak i PS 17/23:
Midlene skal nyttes på slik måte at de ikke konkurrerer med Innovasjon Norges bedriftsretta virkemidler, men skal komplettere disse og utløse lokal aktivitet som er viktig for å nå den overordna målsettingen om å skape flere lønnsomme arbeidsplasser.

Støtteform:
Støtten gis kun i form av tilskudd.

Målgrupper:

  • Industri; mekanisk og tremekanisk
  • Bygg og anlegg
  • Skogbruk
    Innenfor skogbruk kan følgende støttes:
    • Videreforedling av lokalt virke
    • Ny bruk av tre
    • Infrastruktur; dvs. utbedring av flaskehalser på kommunale veger, som for eksempel snuplasser og bruer

Ordningen omfatter ikke ordinær skogproduksjon, dvs. tiltak fra planting til levering av virke ved bilveg.

Faser som kan støttes:
Fra ideutvikling, prosjektutvikling og til bedriftsutvikling.

Følgende tiltak kan støttes: 

  • Ide- og produktutvikling
  • Planlegging; utvikling av forretningsplaner, markedsplaner og undersøkelser
  • Kompetanseheving
  • Investeringer i maskiner, utstyr (varige og avskrivbare) og lokaler
  • Styrekompetanse

Grendeutvalg:
Ordningen med tilskudd til grendeutvalgene videreføres på samme nivå som tidligere, dvs. kr 15 000 per år.

Støttenivå: 

  • For fysiske investeringer kan det gis tilskudd inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag. 
  • For myke investeringer kan det gis tilskudd inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. 
  • Samlet offentlig støtte kan ikke overstige 50 %. 
  • Eget arbeid kan godkjennes som en del av finansieringen med inntil kr 350 per time eller 1 promille av brutto årsinntekt. 

Tilskuddene gis etter regelverket for bagatellmessig støtte. En øvre grense for støttebeløp pr prosjekt må holdes innenfor de maksimale rammer som følger av ESAs statsstøtteregler. For tida er dette 200 000 ECU (omregnes i forhold til referansekurs fastsatt av ESA hver år) over en treårs periode fra det tidspunkt en bedrift er tildelt bagatellmessig støtte.

Det må foreligge særskilte grunner for å støtte: 

  • Enkeltprosjekter som er i tråd med Innovasjon Norges strategier
  • Søknader om tilskudd under kr 15 000

Dette støttes ikke:

  • Virksomheter innen detalj/agentur/engros/netthandel, import, transport og finansielle tjenester
  • Virksomheter som skal tilby tjenester som det offentlige er lovpålagt å tilby, og/eller som skal baseres på offentlig støtte

Frist for gjennomføring av prosjekt:
Det settes en frist på to år for gjennomføring av prosjektene. Det kan søkes om forlengelse i ytterligere ett år. Søknaden må begrunnes.

Fullmakter:
Rådmannen gis fullmakt på inntil kr 100 000 til utarbeidelse av utredninger, analyser, kurs og kompetansehevende tiltak under forutsetning av at disse er i tråd med overordna planer og strategier og refereres på førstkommende møte i fondsstyret.

Søknader med innstilt søknadsbeløp på inntil 50 000 kroner kan avgjøres administrativt av rådmannen og meddeles fondsstyret som referatsaker. Slike saker har klageadgang med fondsstyret som klageinstans. Rådmannen kan likevel velge å la fondsstyret behandle søknader som er innenfor rådmannens fullmakt. 

Eierskapsmelding

I melding om eierskap og foretak i Trysil kommune tok Randi Sætre, Ap ordet. Hør hva hun sa her.

Kommunestyret vedtok enstemmig: 

Trysil kommunes prinsipper for eierstyring er:

  1. Trysil kommune skal være en ansvarlig og forutsigbar eier.
  2. Det skal være åpenhet knyttet til Trysil kommunes eierskap og selskapenes virksomhet, basert på prinsippet om meroffentlighet.
  3. Trysil kommune forutsetter at selskapene drives samfunnsøkonomisk forsvarlig og at aktivitet og utvikling skjer innenfor de rammer som er satt. 
  4. Trysil kommune vil sikre at selskapsform, vedtekter og selskapsavtaler er tilpasset virksomhetens formål, behovet for eierstyring, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket (konkurranseloven og konkurransereglene i EØS-avtalen). Dersom forutsetningene for drift endres vesentlig, skal styreleder umiddelbart varsle eier ved ordfører.
  5. I løpet av hver valgperiode skal det legges fram en oppdatert eierskapsmelding.
  6. Forhandlingsutvalget fungerer som valgkomite for samtlige selskaper der Trysil kommune skal oppnevne representanter; det være seg i styre, representantskap eller bedriftsforsamling. Kommunestyrets representanter skal involveres i arbeidet med å fremme forslag på aktuelle kandidater. 
  7. Eierskap inngår som en del av opplæringa til de folkevalgte. Eierskapsmeldinga skal gjennomgås og følgende selskap skal presentere seg: Trysil Industrihus AS, Trysilfjell Utmarkslag SA, Destinasjon Trysil SA, Trysil kommuneskoger KF, Tepas Personal AS og Trysil Fjernvarme AS.
    De øvrige selskapene presenteres av administrasjonen.
  8. Det etableres en lokal styrebase der personer som er interesserte i å påta seg styreverv for Trysil kommune, registrerer seg. Styrebasen administreres av næringsavdelingen.
  9. I løpet av valgperioden skal det gjennomføres styreseminar for kommunens oppnevnte styrerepresentanter. 
  10. For å sikre god kommunikasjon mellom selskapene og Trysil kommune, skal det gjennomføres møter med selskapene i henhold til følgende årshjul: Selskapene som møter årlig i formannskapet, inviteres til kommunestyret midt i valgperioden.
TidspunktFormannskapKommunestyreGeneralforsamling/ årsmøte Kommunens representant i generalforsamling/ årsmøte
JanuarTrysil Industrihus AS   
Februar    
MarsTrysilfjell Utmarkslag SA   
AprilDestinasjon Trysil SA 

Trysilfjell Utmarkslag SA

 

 

 

Trysil kommune Holding AS

Ordfører -
generalforsamlings-fullmakten kan delegeres til daglig leder i Trysil kommuneskoger KF.

Kommunestyret

MaiTepas Personal AS 

Trysil Fjernvarme AS

 

 

 

Tepas Personal AS

Eidsiva Energi AS

Ordfører - 
generalforsamlings-fullmakten kan delegeres til daglig leder i Trysil kommuneskoger KF.

Ordfører

Ordfører

Juni 

Trysil Holding AS

Trysil kommune-skoger KF

(gjennomgang av regnskap)

Trysil kommuneskoger KF

Trysil Industrihus AS

Destinasjon Trysil SA

Sør-Østerdal interkommunale renovasjonsselskap IKS

Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Hedmark Revisjon IKS

 Kommunestyret

Ordfører

Ordfører

Ordfører, varaordfører og Randi Sætre (2015-2019)

Ordfører og Gry Vanja Eriksen (2015-2019)

Ordfører

SeptemberTrysil Fjernvarme AS   
Oktober    
November    
Desember 

Trysil kommune-skoger KF

(gjennomgang av budsjett)

  


I eiermøtene mellom formannskapet og selskapene bør selskapene være representert med styreleder og daglig leder.

I løpet av de to første årene av valgperioden skal det gjennomføres møter med følgende selskap: Eidsiva Energi AS, Sør-Østerdal interkommunale renovasjonsselskap IKS, Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS, Abakus AS og Hedmark Revisjon IKS.

11. I selskap der Trysil kommune har eierskap, skal det tilstrebes å sikre kompetente og handlekraftige styrer. En kjønnsrepresentasjon på 40 % skal ivaretas. Valg av styrerepresentanter skal avspeile formålet med eierskapet.

12. Alle som påtar seg styreverv for Trysil kommune skal registrere vervene på www.styrevervregisteret.no.

13. For å unngå habilitetsproblematikk, bør ikke medlemmer av kommunestyret, rådmannen eller administrative ledere velges inn i selskapsstyrer. For selskap der formålet med eierskapet er politisk motivert, kan det vurderes om medlemmer av kommunestyret eller ansatte i kommunens administrasjon kan være aktuelle styrekandidater.

14. Godtgjørelse til styrene bør ligge på et moderat nivå.

15. Trysil kommune forventer at selskapsstyrene utarbeider og jevnlig reviderer de etiske retningslinjene for selskapet. 

Vigselsmyndighet 

Hs Linn Rundfloen, Anders Nyhuus og Liz Bjørseth, Aps Turid Backe-Viken og Even Eriksen, ordfører Erik Sletten, SVs Marit Nyhuus og Sps Erik Lund og Per Gunnar Stensvaag tok ordet. Hør hva de sa her.

Med 18 (H, Ap, SV) mot 7 stemmer (Sp og FrP) ble Hs forslag om at folk mot betaling kan få vie seg utenfor Morensalen og kommunestyresalen hvis vigslerne vil, vedtatt. Vedtaket ble slik:

Kommunestyret begrenser vigselsmyndighet i Trysil kommunes regi til ordfører, varaordfører og rådmann Jan Sævig.
Det legges til rette for at vigsler i Trysil kommunes regi kan foregå i Morensalen på biblioteket, eventuelt i kommunestyresalen. I Trysil har vigslerne fullmakt til å foreta vigsler på alle steder som vigslerne mener er et egnet sted. Vigsler utenfor ordinære vigselslokaler faktureres.
Vigsler i Trysil kommunes regi kan gjennomføres på fredager kl. 10-15 og første lørdag i måneden kl. 11.30-12.30.
Det åpnes for vigsler av brudefolk som ikke er bosatt i Trysil kommune.  

Prestegarden

Hs Liz Bjørseth og Anders Nyhuus, Sps ordfører Erik Sletten, Erik Lund, Per Gunnar Stensvaag og Ole André Storsnes, Aps Gry Vanja Eriksen, Frank W. Lie Bråten og Even Eriksen og rådmannen tok ordet. Hør debatten her.

Liz Bjørseths forslag - Når arealbruken knyttet til formål, avgrensning av boligareal og omkringliggende arealbruk blant annet til kirkegård er avklart gjennom arbeidet med sentrumsplanen, vurderes økonomi knyttet til saken i egen sak. Denne saken legges fram til behandling i kommunestyret umiddelbart etter at sentrumsplanen er vedtatt i 2018 fikk ni stemmer (Aps Turid Backe-Viken, Even Eriksen, Gry Vanja Eriksen, Bjarne Skarpmo og Malin Skålholt, Hs Liz Bjørseth, Lars Lillebo Tøraasen og Linn Rundfloen samt FrP) og ble dermed nedstemt.

Flertallet på 16 Aps Stein Bogsveen, Frank W. Lie Bråten, Einar Hyllvang, Oddmund Myhr, Elisabeth Sakrisson og Randi Sætre, Hs Øyvind Bæk, Anders Nyhuus og Steinar L. Eriksson samt Sp og SV) sørget for dette vedtaket:

I Trysil har det vært prestegard siden før reformasjonen, og dagens prestegardsbygning er trolig Trysils eldste toetasjes hus. Byggingen startet i tida da Trysil fikk sin første egne sokneprest, Axel Christian Smith i 1780, for snart 240 år siden.

Prestegarden har stor bygningsmessig og kulturhistorisk verdi. Kirke og prestegard utgjør et helhetlig kirkemiljø, og i god stand vil prestegarden framstå som et betydelig positivt element i Trysil sentrum.

Trysil prestegard vil, i restaurert og godt vedlikeholdt stand, bidra sterkt til attraktivitet for Trysil som arbeids- og bosted for prester.

  1. Regulering av areal og bygning på Trysil prestegard er del av sentrumsplanen. Trysil prestegard ønskes omregulert til boligformål og skal primært leies ut til prestebolig.
  2. Prosjektering av restaureringsarbeider på prestegarden starter så snart som mulig slik at prosjektplanene kan framlegges i egen sak umiddelbart etter at sentrumsplanen er vedtatt. Økonomiske midler til forprosjektet legges inn i budsjett 2018.
    Prosjekteringen omfatter blant annet følgende:
    a. Trysil prestegard skal restaureres som kulturminne etter bygningsvernmessige prinsipper som ivaretar byggets antikvariske og unike kulturhistoriske verdi i Trysil.
    b. Kulturminneavdelingen hos fylkeskommunen involveres for å gjøre en bygningsvernmessig vurdering på antikvarisk faglig grunnlag av nødvendige tiltak, omfang, prioritering og kostnadsberegning.
    c. Formålstjenlig eierskapsform utredes, det vil si fortsatt kommunalt eierskap eller overdragelse til en stiftelse. Mulige tilskuddsordninger for restaurering utredes.
  3. Trysil kirkelige fellesråd involveres i arbeidet.

Digitalisering

Ingen tok ordet da kommunestyret enstemmig vedtok: Trysil kommune stiller seg positiv til å bidra med kr 20 per innbygger inn til finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter. Midlene, rundt kr 131 000, dekkes av disposisjonsfond.

110-sentral

Ingen tok ordet da kommunestyret enstemmig vedtok: Trysil kommune vedtar samarbeidsavtale om felles 110-nødalarmeringssentral, slik det fremgår av vedlegg 1 til saksfremlegget.

Trysil kommune delegerer kommunens myndighet og plikter i henhold til § 16 i brann- og eksplosjonsvernloven, av 14. juni 2002 nr. 20 om nødalarmeringssentral med tilhørende forskrift, til rådmannen. Rådmannen pålegges å videredelegere denne myndigheten til rådmannen i Hamar kommune. Myndigheten omfatter ikke saker av prinsipiell betydning.
Rådmannen i Hamar sin myndighet og oppgaver etter avtalen kan videredelegeres.

Trysil kommune gir med hjemmel i § 4-6 i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 nr. 729 vertskommunen fullmakt til å kunne fravike ordinær varslingsplan når operatøren i 110-sentralen mener det er nødvendig for rask og tilstrekkelig bistand, uavhengig av hvor hendelsen er. 

Eiendomsskattevedtekter

Ingen tok ordet da kommunestyret vedtok forslaget til eiendomsskattevedtekter for Trysil kommune. 

Handlingsdel

Kommunestyret ba enstemmig formannskapet om å legge handlingsdel av kommuneplanen 2018-2021 ut til offentlig ettersyn. Det ble litt om og men, og det kan du høre her.

Ulvemillionen

Trysil kommune fikk ikke tilskudd fra den såkalte ulvemillionen til en egen undersøkelse om den norske ulvens genetiske og geografiske opphav. Det vakte sterke reaksjoner i kommunestyret.

Sps Erik Lund og ordfører Erik Sletten, Aps Even Eriksen, Hs Anders Nyhuus og Liz Bjørseth og SVs Marit Nyhuus tok ordet. Du kan høre debatten her.

Kommunestyret vedtok enstemmig å ikke søke om det de kalte judaspenger til andre konfliktdempende tiltak. Forslaget fra ordfører Erik Sletten ble korrigert av Erik Lund, så vedtaket lyder:

Ved å søke ordningen slik den foreligger nå, gir vi aksept til og legitimering av dagens ulveforvaltning. En slik bruk av midlene anses ikke som konfliktdempende.
Trysil kommune benytter seg ikke av muligheten til å søke Klima- og miljødepartementet om midler fra støtteordningen for kommuner med ulverevir innenfor den utvidete søknadsfristen.

Ap fikk ikke flertall for å trekke tilbake garantien om å bruke 1 million kroner fra egen kasse til undersøkelsen. Det falt med Ap og SVs 12 stemmer mot Sp, H og FrPs 13 stemmer og lød slik: 

Kommunestyrets vedtak fattet 3.10.2017 i PS 17/44 (Støtteordning for kommuner med ulverevir 2017) var fattet på følgende forutsetninger: Undersøkelsen skulle prinsipalt finansieres av midler fra Klima- og miljødepartementet, og undersøkelsen skulle være et spleiselag mellom kommunene som påvirkes av rovdyrforvaltningen. Disse forutsetningene har begge endret seg ved Miljødirektoratets avslag om tilskudd dater 2.11.2017.
Sett i lys av kommunens anstrengte økonomi så ser kommunestyret viktigheten av å bruke pengene på andre mer presserende behov. En undersøkelse av ulvens genetiske og geografiske opphav er en statlig oppgave. Bevilgningen kommunestyret ga i PS 17/44 (Støtteordning for kommuner med ulverevir 2017) trekkes derfor tilbake.  

Søknad om tilskudd

Siste sak var en søknad om tilskudd som foreløpig er unntatt fra offentlighet. Etter en lang debatt bak lukkede dører vedtok kommunestyret med 16 (Ap og H) mot 8 stemmer (Sp, SV og FrP): Trysil kommune gir tilskudd til omsøkte prosjekt med kr 125 000 i 2018 og med kr 125 000 i 2019. Midlene tas fra Trysil kommunes disposisjonsfond. For at midlene skal utbetales, er det en forutsetning at prosjektet blir fullfinansiert og realisert.

Turid Backe-Viken, Ap ble kjent inhabil før behandlingen startet fordi hun hadde vært med på å forberede søknaden.

Sist oppdatert: 08.11.2017 20:03:15