Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på

Møte i formannskapet 30.10.2017

Av: Grete Myrvold Rydje | Publisert: 26.10.2017 10:55:00
Trysil prestegård sett fra øst

​Trysil prestegards framtid er en av sakene som formannskapet skal behandle i sitt møte 30. oktober.

Foto: Grete Myrvold Rydje, Trysil kommune

Formannskapet er delt i synet på når politikerne skal ta stilling til prestegardens framtid.

Flertallet vil at prosjekteringa av restaureringa skal begynne nå, og at prestegarden aller helst skal bli prestebolig.

Prestgarden

I saken om prestegarden ble det splittelse i Ap og H. Flertallet på seks (Sp, SV, Hs Knut Løken og Anders Nyhuus og Aps Randi Sætre og Stein Bogsveen) stemte for ordførerens forslag som lyder:


I Trysil har det vært prestegard siden før reformasjonen, og dagens prestegardsbygning er trolig Trysils eldste toetasjes hus. Byggingen startet i tida da Trysil fikk sin første egne sokneprest, Axel Christian Smith i 1780, for snart 240 år siden.

Prestegarden har stor bygningsmessig og kulturhistorisk verdi. Kirke og prestegard utgjør et helhetlig kirkemiljø, og i god stand vil prestegarden framstå som et betydelig positivt element i Trysil sentrum.

Trysil prestegard vil, i restaurert og godt vedlikeholdt stand, bidra sterkt til attraktivitet for Trysil som arbeids- og bosted for prester.

  1. Regulering av areal og bygning på Trysil prestegard er del av sentrumsplanen. Trysil prestegard ønskes omregulert til boligformål og skal primært leies ut til prestebolig.
  2. Prosjektering av restaureringsarbeider på prestegarden starter så snart som mulig slik at prosjektplanene kan framlegges i egen sak umiddelbart etter at sentrumsplanen er vedtatt. Økonomiske midler til forprosjektet legges inn i budsjett 2018.
    Prosjekteringen omfatter blant annet følgende:
    a. Trysil prestegard skal restaureres som kulturminne etter bygningsvernmessige prinsipper som ivaretar byggets antikvariske og unike kulturhistoriske verdi i Trysil.
    b. Kulturminneavdelingen hos fylkeskommunen involveres for å gjøre en bygningsvernmessig vurdering på antikvarisk faglig grunnlag av nødvendige tiltak, omfang, prioritering og kostnadsberegning.
    c. Formålstjenlig eierskapsform utredes, det vil si fortsatt kommunalt eierskap eller overdragelse til en stiftelse. Mulige tilskuddsordninger for restaurering utredes.
  3. Trysil kirkelige fellesråd involveres i arbeidet.

Mindretallet på tre (Aps Even Eriksen og Hs Linn Rundfloen og Liz Bjørseth) stemte for innstillingen fra hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift:
Når arealbruken knyttet til formål, avgrensning av boligareal og omkringliggende arealbruk blant annet til kirkegård er avklart gjennom arbeidet med sentrumsplanen, vurderes økonomi knyttet til salg/eie i egen sak. Denne saken legges fram til behandling i kommunestyret umiddelbart etter at sentrumsplanen er vedtatt i 2018.

Orienteringer

Formannskapet fikk to orienteringer i sitt møte; status i bredbåndutbygginga og tanker om vegen videre ved bredbåndkontakt Marianne Fjelltveit samt status for budsjett 2018 ved økonomisjefen og rådmannen. Alle sakene de behandlet, med unntak av de to søknadene om ettergivelse av eiendomsskatt, skal sluttbehandles i kommunestyret.

Eierskap

Med noen små endringer etter forslag fra Ap og H gikk formannskapet enstemmig inn for rådmannens 15 prinsipper for eierstyring av selskapene Trysil kommune har eierinteresser i. Hva de går ut på, ser du i saksutredningen til høyre. Der ligger også hele eierskapsmeldinga.

Borgerlige vigsler

Fra nyttår er det ikke sorenskriveren som skal foreta borgerlige vigsler, men ordfører og varaordfører og eventuelt kommunalt ansatte. Formannskapet brukte mye tid på saken. Med sju mot to stemmer vedtok de Aps forslag som at også rådmann Jan Sævig skulle få vigselsmyndighet. SV og Hs Anders Nyhuus stemte imot. Og med fem mot fire stemmer vedtok de rådmannens forslag om at vigslene skal skje på Morensalen på biblioteket, eventuelt i kommunestyresalen. Mindretallet - Hs Liz Bjørseth og Linn Rundfloen og Aps Randi Sætre og Stein Bogsveen stemte for Hs forslag om at vigsler kan foregå alle steder som vigslerne mener er egnet, og at vigsler utenfor Morensalen og kommunestyresalen skulle faktureres. Alle var enige om at vigsler bare skal skje på fredager kl. 10-15 og på første lørdag i måneden kl. 11.30-12.30, og at også brudefolk som ikke bor i Trysil, kan gifte seg borgerlig her.

Digitalisering

Formannskapet gikk enstemmig inn for rådmannens innstilling om at Trysil skal bidra med 20 kroner per innbygger til en finansieringsordning i KS-regi som skal utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. Vi velger selv hvilke av dem vi vil ta i bruk.

110-sentral

Formannskapet gikk enstemmig inn for rådmannens innstilling om at Trysil kommune skal vedta samarbeidsavtalen med vertskommunen Hamar om en felles 110-nødalarmeringssentral. De andre kommunene som er omfattet av avtalen er Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar, Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Sjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-
Fron, Sør-Odal, Tolga, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler, Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre, Åmot og Åsnes.

Handlingsdel

Rådmannen fikk politikernes tilslutning til handlingsdel av kommuneplan 2018-2021.
Det som beskrives av tiltak i dette lovpålagte dokumentet, skal vise retningen for de tiltak som blir ytterligere konkretisert i budsjett og økonomiplan for perioden.

Eiendomsskattevedtekter

Rådmannen ser at det er behov for vedtekter som regulerer eiendomsskattetakseringa i kommunen, skriver han, og legger fram forslag til slike som blant annet omhandler valg av sakkyndig nemnd, forberedelse og gjennomføring av taksering, omtaksering og særskilt taksering og klage. Formannskapet gikk enstemmig inn for rådmannens innstilling.

Eiendomsskattesøknader

Rådmannen endret sine innstillinger til to søknader om ettergivelse eller nedsettelse av eiendomsskatt, og formannskapet vedtok dem enstemmig slik:

  1. Søknad om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt 2016 for gnr. 9 bnr. 633 Ljøratunet AS avslås med begrunnelse i eiendomsskatteloven § 28 og skattebetalingsloven § 15.
  2. Søknad om ettergivelse av eiendomsskatt for gnr. 9 bnr. 1 fnr. 54 AS Fulufjellet Alpinsenter for årene 2014-2016 avslås med begrunnelse i eiendomsskatteloven § 28 og skattebetalingsloven § 15.

Hemmelig søknad

Formannskapet innstiller enstemmig på å innvilge en søknad om tilskudd på 250 000 kroner. Til hva er unntatt offentlighet enn så lenge, men søknaden vil bli offentliggjort når det er avklart om det blir noe av det det søkes om eller ikke. Rådmannen nøyde seg med å skrive:

I søknaden pekes det på mange positive effekter dette tiltaket kan ha. Rådmannen kunne sikkert ha
problematisert litt rundt hva Trysil kommune skal gi tilskudd til, men velger å oppsummere raskt med at her bør Trysil kommune være med å bidra – slik at dette blir en realitet.

Forvaltningsprinsipper

Fondsstyret var også invitert til å vedta nye forvaltingsprinsipper for kraftfondet, blant annet som en følge av at det styrkes med ovennevnte 5 millioner kroner. Forvaltningsprinsippene sier noe om hvilke søknader som skal prioriteres, og hva som ikke kan støttes. Etter forslag fra Aps Randi Sætre ble saken overlatt til formannskap og fondsstyre. Der foreslo H to endringer som formannskapet sluttet seg til. Innstillinga til kommunestyret lyder:

FORVALTNINGSPRINSIPPER FOR TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND 2018-2020
Dagens vedtekter for kraftfondet opprettholdes.
Søknader behandles fortløpende.

Følgende søknader prioriteres:
Søknader som er i tråd med vedtatte mål i kommunens næringsplan.
Næringsretta prosjekter, dvs. prosjekter som fører til økt omsetning, økt lønnsomhet, økt sysselsetting, eller som ledd i utvikling av nye produkter og/eller bearbeiding av nye markeder, prioriteres.

Søknader som bidrar til å etablere lønnsomme arbeidsplasser vil bli prioritert, enten ved:

  • Knoppskyting/videreutvikling i eksisterende bedrifter
  • Nyetableringer
  • Tilflytting av bedrifter

Generelle krav til alle bedriftsretta søknader:
Det enkelte prosjekt må på sikt, dvs. innen en 3 årsperiode, bli bedriftsøkonomisk lønnsomt.
Søker må ha gjennomføringsevne og ressurser til å gjennomføre etableringen. Følgende faktorer vil bli spesielt vurdert:

  • Forretningside, utviklings- og sysselsettingspotensial
  • Markeds- og konkurranseforholdene i bransjen
  • Søkers kompetanse og gjennomføringsevne

For videreutvikling i eksisterende bedrifter kan følgende støttes:

  • Markedsundersøkelser og planlegging
  • Produktutvikling
  • Markedsintroduksjon av nye produkter og tjenester
  • Investeringer i utstyr og maskiner, dvs. i varige og avskrivbare driftsmidler
  • Investeringer i bygninger ved utvidelser
  • Kjøp av styrekompetanse

For nyetableringer kan følgende støttes:

  • Utvikling av forretningsplan
  • Konsept/produktutvikling, markedsanalyser/konkurrentanalyser
  • Markedsintroduksjon
  • Mindre fysiske investeringer (varige driftsmidler) for å etablere virksomheten
  • Kjøp av styrekompetanse

Støtte til landbruksretta prosjekter:
Følgende type prosjekter prioriteres:

  • Tilskudd til kjøp av mjølkekvoter. Tilskuddsbeløpet heves fra kr 0,80 per kjøpt liter til kr 1,20 pr kjøpt liter.
  • Prosjekter som kan bidra til videreforedling av vilt- og husdyrprodukter
  • Prosjekter med målsettinger og tiltak i skjæringspunktet mellom jordbruk og reiseliv
  • Prosjekter fra eiere som ikke kan støttes med BU-midler, dvs. eiere av ikke-konsesjonspliktige eiendommer eller der tiltaket ikke plasseres på eiendommen, men som ellers er i tråd med vedtatte målsettinger.

Støtte til tiltak innenfor industri, bygg- og anlegg og skogbruk, jf. kommunestyrets vedtak i PS 17/23:
Midlene skal nyttes på slik måte at de ikke konkurrerer med Innovasjon Norges bedriftsretta virkemidler, men skal komplettere disse og utløse lokal aktivitet som er viktig for å nå den overordna målsettingen om å skape flere lønnsomme arbeidsplasser.

Støtteform:
Støtten gis kun i form av tilskudd.

Målgrupper:

  • Industri; mekanisk og tremekanisk
  • Bygg og anlegg
  • Skogbruk
    Innenfor skogbruk kan følgende støttes:
    - Videreforedling av lokalt virke
    - Ny bruk av tre
    - Infrastruktur; dvs. utbedring av flaskehalser på kommunale veger, som for eksempel snuplasser og bruer

Ordningen omfatter ikke ordinær skogproduksjon, dvs. tiltak fra planting til levering av virke ved bilveg.

Faser som kan støttes:
Fra ideutvikling, prosjektutvikling og til bedriftsutvikling.

Følgende tiltak kan støttes:

  • Ide- og produktutvikling
  • Planlegging; utvikling av forretningsplaner, markedsplaner og undersøkelser
  • Kompetanseheving
  • Investeringer i maskiner, utstyr (varige og avskrivbare) og lokaler
  • Styrekompetanse

Grendeutvalg:
Ordningen med tilskudd til grendeutvalgene videreføres på samme nivå som tidligere, dvs. kr 15 000 per år.

Støttenivå:

  • For fysiske investeringer kan det gis tilskudd inntil 25 % av godkjent kostnadsoverslag.
  • For myke investeringer kan det gis tilskudd inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag.
  • Samlet offentlig støtte kan ikke overstige 50 %.
  • Eget arbeid kan godkjennes som en del av finansieringen med inntil kr 350 per time eller 1 promille av brutto årsinntekt.

Tilskuddene gis etter regelverket for bagatellmessig støtte. En øvre grense for støttebeløp pr prosjekt må holdes innenfor de maksimale rammer som følger av ESAs statsstøtteregler. For tida er dette 200 000 ECU (omregnes i forhold til referansekurs fastsatt av ESA hvert år) over en tre-årsperiode fra det tidspunkt en bedrift er tildelt bagatellmessig støtte.

Det må foreligge særskilte grunner for å støtte:

  • Enkeltprosjekter som er i tråd med Innovasjon Norges strategier
  • Søknader om tilskudd under kr 15 000

Dette støttes ikke:

  • Virksomheter innen detalj/agentur/engros/netthandel, import, transport og finansielle tjenester
  • Virksomheter som skal tilby tjenester som det offentlige er lovpålagt å tilby, og/eller som skal baseres på offentlig støtte

Frist for gjennomføring av prosjekt:
Det settes en frist på to år for gjennomføring av prosjektene. Det kan søkes om forlengelse i ytterligere ett år. Søknaden må begrunnes.

Fullmakter:
Rådmannen gis fullmakt på inntil kr 100 000 til utarbeidelse av utredninger, analyser, kurs og kompetansehevende tiltak under forutsetning av at disse er i tråd med overordna planer og strategier og refereres på førstkommende møte i fondsstyret.

Søknader med innstilt søknadsbeløp på inntil 50 000 kroner kan avgjøres administrativt av rådmannen og meddeles fondsstyret som referatsaker. Slike saker har klageadgang med fondsstyret som klageinstans. Rådmannen kan likevel velge å la fondsstyret behandle søknader som er innenfor rådmannens fullmakt.

Fondsstyre

Som fondsstyre behandlet  formannskapet to saker. Den første var status for kraftfondet. Der var det før møtet 330 000 kroner til disposisjon. I tillegg kommer 5 millioner som kommunestyret har vedtatt å hente fra kommuneskogen for å prioritere satsing på skog, industri, bygg og anlegg, men som også andre bransjer kan søke på. Fondsstyret tok oversikten til orientering.

Trysil Mikrobryggeri

I andre sak vedtok de enstemmig å gi Trysil Mikrobryggeri et tilskudd på 113 750 kroner til tappelinje forutsatt at den blir fullfinansiert. Det er snakk om en investering på 436 000 kroner. Innen to år skal bryggeriet gi to helårsstillinger. Altså er det nå igjen 216 250 kroner på kraftfondet før de 5 millionene fra kommuneskogen blir overført.

Du finner alle saksutredningene med forslag til vedtak på lenkene til høyre.

Sist oppdatert: 02.11.2017 10:12:21