Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på

Klager på ulvekvoten

Av: Grete Myrvold Rydje | Publisert: 19.07.2018 08:04:08
Ulver

Verken Stortingets vedtatte bestandsmål, beitenæringa i og utenfor ulvesonen, lokalbefolkningens trygghet og ve og vel, eller jakta som næring og helsefremmende friluftsaktivitet blir ivaretatt av rovviltnemndenes forslag til uttak av ulv i 2018/2019, mener ordfører og varaordfører i Trysil. De har derfor klaget saken inn for Klima- og miljødepartementet.

Illustrasjonsfoto

​Ordfører Erik Sletten, Sp og varaordfører Knut Løken, H har klaget på rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling av  ulv i 2018/2019.

​Rovviltnemndene vedtok 19. juni at 12 ulver utenfor ulvesona og alle individene i de tre ulverevirene Slettås, Hobøl og Mangen innenfor sona kan tas ut under lisensfellinga i 2018/2019.

- Trysil kommune vil med dette klage på rovviltnemndene i Hedmark, Akershus, Oslo og Østfolds fastsetting av kvote og område for lisensfelling av ulv i 2018/2019. Vedtatt uttak følger ikke opp Stortingets fastsatte bestandsmål, skriver Trysils ordfører og varaordfører i klagen til Klima- og miljødepartementet.

4,5 ikke 3 familiegrupper

Rovviltnemndenes vedtak om å ta ut tre helnorske familiegrupper vil medføre at bestanden på norsk side etter jakta på nytt vil ligge over bestandsmålet. For å komme innenfor målintervallet etter endt jakt, er det rom for lisensfelling av 4,5 familiegrupper, f.eks. tre helnorske flokker og tre grenserevir, mener de.

Kraftig vekst

De viser til en rapport fra Skandulv der veksten i den norske ulvebestanden er beregnet til 42 % per år i gjennomsnitt de siste fem åra.

- Det er beregnet at et uttak på 31 individer i Norge i 2018/2019 vil gi nullvekst i den norske delen av bestanden. Det er imidlertid verken bestilt eller utført beregninger som viser hvor stort jaktuttak som må til for å bringe bestanden ned på det bestandsmålet som er fastsatt av norske myndigheter, skriver de.

25-45 flere må ut

Ordfører og varaordfører slår fast at ulvebestanden i dag ligger 2,5–4,5 flokker over bestandsmålet.

- Skandulv benytter en omregningsfaktor på 10 individer per flokk. Det betyr at man i hvert fall må ta ut 25–45 individer i tillegg til de 31 for å komme ned på bestandsmålet. Felling av grenserevir vil derfor være nødvendig for å kunne regulere ulvebestanden over tid, skriver de.

Frustrasjon

I sin videre argumentasjon skriver de:

- For Trysil kommunes del vil vi nok engang påpeke vår frustrasjon over hvilke konsekvenser en for stor ulvestamme har for ulike interesser. Vi legger til grunn at det er summen av disse faktorene som til sammen avgjør hvorfor rovviltnemndenes avgjørelse ankes.

Beitenæringa

De begrunner klagen i forhold til beitenæringa - både innenfor og i nærheten av ulvesona:

- Situasjonen med økende tap utenfor ulvesona må oppleves som uholdbar. Det er en vesentlig samfunnsinteresse at beitenæringene i distriktene opprettholdes på dagens nivå. Dersom utviklingen får fortsette, er det grunn til å tro at man vil se de samme utfordringene med opphør av beitebruk også i de mest utsatte områdene utenfor ulvesona som man har sett innenfor, skriver de.

Storviltjakt

Storviltjakt er viktig både som næring og helsebringende friluftsliv, skriver de og viser til at ett ulverevir dreper 100-144 elger i året.

- I tillegg til at utbyttet fra jakta er vesentlig redusert, er jakta vanskeliggjort fordi det ikke er trygt å slippe hunder i eller i nærheten av ulverevir. Jakt med løs hund er den jaktformen som har størst interesse for betalende gjestejegere. Løshundjakt på hare er nå knapt nok salgbart i vår kommune, skriver de.

Befolkningen

- For oss i Trysil spiller også lokalbefolkningens trygghet og psykososiale forhold en stor rolle. Mye tyder på at befolkningen her gradvis endrer sine friluftsvaner og hverdagsrutiner. Folk er mindre ute i skog og mark, går mindre på tur med hunder i bånd, lar ikke barn leke alene ute eller gå alene til skolebuss eller skole osv. De negative psykososiale og helsemessige effektene av slike endrede hverdagsrutiner i nærområdene til etablerte ulverevir må tillegges vekt når den samlede belastningen innenfor ulvesona skal vurderes, skriver de.

Oppsummering

De avslutter klagen slik:

For Trysil kommune, som gjennom mange år har tatt belastningen med å huse alle våre fire store rovdyr, er tålmodigheten i ferd med å renne bort. Det forventes derfor at Stortinget og regjeringa er sitt ansvar bevisst og nå legger til rette for et uttak som monner, slik at vedtatt målsetting kan nås.

Klima- og miljødepartementet kan ikke lenger hevde at "det ikke er hjemmel" for å åpne for felling etter naturmangfoldloven § 18c. Dette er i så fall en omkamp mot Stortingets behandlinger våren 2017. En avgjørelse av klagesaken vil derfor denne gangen fullt og helt bero på et politisk skjønn som statsråden må stå politisk ansvarlig for.

Trysil kommune ber derfor om at kvoten for uttak av ulv gjennom lisensjakt 2018/2019 økes slik at Stortingets intensjoner om en tilstrekkelig ulvestamme opprettholdes.

 

Du finner hele den fire sider lange klagen og rovviltnemndenes vedtak til høyre.

Sist oppdatert: 19.07.2018 11:18:05