Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på
Nyheter

Ingen ekstra asfaltering i Ljørdalen

Av: Grete Myrvold Rydje | Publisert: 09.07.2018 12:19:06
Asfaltarbeid - foto: Statens vegvesen

239 meter av fylkesveg 564 i Ljørdalen sentrum skal asfalteres i sommer, men det blir med det. Ordførerens ønske om 200 meter til blir ikke innfridd, både fordi det er nødvendig med visse forarbeider først, og fordi det ikke fins penger.

Illustrasjonsfoto: Statens vegvesen

​I juni 2018 lurte ordfører Erik Sletten på om vegvesenet kan asfaltere 200 meter ekstra i Ljørdalen den sommeren. Svaret var nei.

​- Det skal legges 239 meter med nytt dekke på fylkesveg 564 i år. Det er ikke planlagt å forlenge det faste dekket med 200 meter, slik Trysil kommune ønsker. Hedmark fylkeskommune og Statens vegvesen er enige om at det er viktigere å gjøre nødvendig forarbeid før dekkelegging, enn å legge flest mulig kilometer fast dekke med begrenset varighet. Og en slik forlenging vil innebære større kostnader enn kun asfalt, skriver fylkessjef Erlend Myking og rådgiver Rune Hoff på Samferdsel, kulturminner og plan i Hedmark fylkeskommune.

Forbi bebyggelsen

- Det er et klart behov for og et sterkt ønske om at asfaltstrekningen på fylkesveg 564 i Ljørdalen sentrum forlenges vestover fra krysset 570-564 i Ljørdalen sentrum og forbi bebyggelsen, en strekning på cirka 200 m med bebyggelse tett inntil vegen. De som bor der, er sterkt utsatt for støvplage, skrev ordføreren. Og videre:

Det er dessuten kurver og stigning der som gir vaskebrett og dermed utgjør en sikkerhetsrisiko. Vedlikehold av grusveger er særlig vanskelig. I Trysil er det ikke planlagt noen nye strekninger med fast dekke i denne handlingsplanperioden, men når et slik åpenbart behov avdekkes der det allikevel skal utføres arbeider, bør dette tiltaket kunne tas inn i blant fylkeskommunens ikke definerte tiltak.

Støvplager

Fylkeskommunen svarer slik:

- I brevet forteller kommunen at de 200 meterne med grusveg, som går forbi bebyggelsen ut av Ljørdalen sentrum, gir beboerne støvplager, og vegen har mye vaskebrett. Noe støvplager må en dessverre regne med ved å bo i umiddelbar nærhet til grusveg. I driftskontraktene er det retningslinjer som beskriver når entreprenøren skal salte grusvegene for å redusere støvplager. Vi er enig i at retningslinjene, som også er basert på entreprenørens skjønnsmessige vurdering, er definert slik at befolkningen vil kunne oppleve noe støvplager selv om det er innenfor kravet.

Vaskebrett

- Når det gjelder vaskebrettene, så kan vi bekrefte at det er geometriske forhold (stigning med svinger) som gjør det krevende å holde vegen fri for vaskebrett. Dessverre er det ikke midler til å dekke alt behovet av drift og vedlikehold som fylkesvegene trenger, og vi må derfor prioritere. Statens vegvesen gjør løpende vurderinger av fremkommeligheten og tilstanden på denne vegen opp imot behovet på andre fylkesveger i området, skriver fylkeskommunen som ikke har noen planer om vedlikeholdstiltak på vegen de nærmeste tre årene. Det vil derfor kun være aktuelt med driftstiltak som grusing, høvling og støvbinding.

Neppe lignin

På et møte kommunen hadde med vegvesen og fylkeskommune i vår, tok ordføreren opp standarden på grusvegene i kommunen.

- Helt konkret handlet dette møtet om bruk av lignin ved forsterkning av lavtrafikkerte fylkesveger. Metoden kan brukes både på veger som skal ha fast dekke på toppen, og på grusveger. Fylkeskommunen og Statens vegvesen mener at innlandet med alle sine grusveger bør være i front når det gjelder forsterkningsmetoder, og syntes møtet var interessant. Fylkeskommunen og Statens vegvesen er positive til at det testes ut nye metoder og materialer. Statens vegvesen har i etterkant av møtet gjort en del undersøkelser, og i den forbindelse ønsker vi å påpeke at denne metoden har blitt utprøvd flere steder i landet. Det er litt ulike erfaringer, men hovedbudskapet er at det er usikkert om lignin gir noen varig effekt. Utfordringen med lignin ser ut til å være at det blir utvasket over tid, og at den positive effekten på bæreevnen er kortvarig. På grunn av usikkerheten med varighet av behandlingen vil det også være vanskelig å vurdere lønnsomheten i forhold til andre alternativer. Det er leverandørene/entreprenørenes ansvar å dokumentere effektene av tiltakene, og Statens vegvesen har ikke så langt sett dokumentasjon som tilsier at dette er et tiltak som vegeier bør satse på, avslutter Myking og Hoff brevet til ordføreren.

Sist oppdatert: 07.06.2019 08:37:16