Korona

Ingen har testet positivt på korona i Trysil denne uka.
Se oppdatert koronainformasjon

Vi er snart ferdige med første dose til siste gruppe, friske i alderen 25-39 år.
Se oppdatert vaksineinformasjon

Koronatelefoner

Spørsmål om korona: 94 02 38 96 (mandag-fredag kl. 8-15), Trysil.koronainfo@trysil.kommune.no
Spørsmål om testing: 40 40 96 30 (mandag-fredag kl. 8-15 - utenom kontortid legevakt 116 117)
Spørsmål om vaksinering: 94 00 13 75 (mandag-fredag kl. 8-15), koronavaksine@trysil.kommune.no

Verdig minnemarkering

10-årsdagen for 22. juli ble markert i parken ved Trysil hotell.

Klikk for stort bildeParken oversiktsbilde. Harald Nyberg Det ble en fin og verdig minnemarkering for ofrene etter angrepet på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011. Ordfører Erik Sletten, Arbeiderpartiets gruppeleder Even Eriksen og AUF-leder Asgeir Holmseth Snerten holdt taler. Varaordfører Stine Akre var programleder og Maria Særnmo stod for musikalske innslag. Om lag 150 tilhørere hadde tatt turen til parken for å overvære markeringen i strålende sommersol.

Ordførerens tale

Velkommen til Parken i dag og minnemarkering 10 år etter. 10 år etter det uvirkelige og brutale politiske attentatet mot hele vårt demokratiske styringssett, mot ansatte i regjeringskvartalet og politisk aktiv ungdom på Utøya. I bombeangrepet mot regjeringskvartalet gikk 8 menneskeliv tapt, og den politiske ungdomsorganisasjonen AUF mistet 69 av sine ungdommer og medhjelpere på Utøya.  I dag minnes vi først og fremst de som ble drept og de som ble rammet direkte. 77 liv gikk tapt og terrorangrepet hadde et omfang, dødelighet og umenneskelighet som gjør at vi alle står sterkt berørt tilbake. Uansett politisk tilhørighet eller overbevisning. Det norske samfunnet kan og skal aldri glemme.

Ekstreme holdninger kan bare bekjempes med demokratiske midler, åpenhetet og kunnskap. Vi har miljøer som dyrker de groteske handlingene som ble utført 22. juli. Miljøer som støtter opp under, gir argumentasjon for og som er mer enn villige til å gjenta de handlingene vi opplevde for 10 år sia. Dette er skremmende og uvirkelig å tenke på, men samtidig den faktiske virkeligheten vi lever i og må forholde oss til.

Tida er moden for å gå inn i grundige og kloke prosesser i lys av 22. juli: Vi skal stå opp mot trusler, vold, terror og drap. Ekstremisme bekjempes ikke ved at temaet får ligge urørt. I åpenhet må vi evne å rette fokus mot ekstremisme og miljøer som motiverer og rekrutterer til terror. Vi kan starte med oss sjøl, i våre nærmeste miljøer, i hverdagen her i Trysil. Alt har en start og grobunn, og dit må innsatsen rettes. Vi må fortelle historien og lære av den.

Sterke samfunn bygger på mangfold. Ved at vi henter fram denne «mangfoldsstyrken» inn på åpne arenaer og inn i gode prosesser blir dette vårt beste våpen mot forskjellige former for ekstremisme.

Trysil kommune ønsker i dag en bred markering og våre politiske partier står sammen om denne holdningen: Vi markerer 22 Juli her i parken for å minnes de som ble drept, for å ta avstand fra slike grufulle handlinger, for å verne om demokratiet og for å si tydelig fra: Aldri mer 22 juli! Vi skal aldri glemme!

Sterke samfunn bygges gjennom mangfold - Takk for at du møter her i dag!

Even Eriksens tale

Noen ganger blir ord fattige. 22. juli er en slik dag. Dagen, for ti år siden, da Norge opplevde sin tyngste dag i fredstid.

Jeg husker godt 22. juli 2011. Det var dronning-etappen i Tour de France den dagen. Mens sykkelfeltet slet seg gjennom Alpene, tikket inn de første meldingene om bomben som hadde gått av i regjeringskvartalet. Litt senere kom nyhetene om skyting på Utøya. Alt føltes plutselig så uvirkelig. Samfunnet har aldri vært det samme siden.

Vi ble frarøvet 77 menneskeliv den dagen. Åtte i regjeringskvartalet. 69 på Utøya. Mange omtaler hendelsene 22. juli 2011 som en "tragedie". Det var det ikke. Det var et terrorangrep. Det er den mest ondskapsfulle handlingen på norsk jord i fredstid. Uskyldige mennesker ble henrettet fordi man stod for et viss samfunnssyn og verdier, som jeg og mange i Norge deler. I så måte var det et angrep på demokratiet. Friheten til å kunne være seg selv og stå opp for det man tror på. 77 mennesker ble drept fordi man var på jobb for demokratiet 22. juli 2011.

For et par helger siden, var jeg på Utøya. Det var fjerde gangen min på øya siden 2011. I bagasjen hadde je fotballsko, badetøy og dokumentmappa. Det er dette Utøya er for meg: Et trygt sted for lek og moro, politikk og den gode samtalen. For andre er Utøya ens livs mareritt.

"Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen", sa stortingsrepresentant for Arbeiderparti Stine Håheim.

Rundt oss her er det 77 roser. Hver og en rose representerer dem som samfunnet ble frarøvet alt for tidlig. To av rosene er Ismail og Andreas fra AUF i Hedmark. De kom aldri hjem igjen fra sommerleir. Det gjorde heller ikke Fredrik, som sendte SMS-en til sin mor, som nå henger på veggen i Hegnehuset på øya: «Jeg er skutt. Ikke ring, vi gjemmer oss. Glad i dere.» Det var siste gangen moren hørte fra Fredrik.

SMS-en henger på veggen for at vi skal kunne lære. I dag har Utøya blitt et demokratisenter for å engasjere, lære og minne, en plass som er åpen for alle - ikke bare AUFere. Og til høsten skal elever ved Trysil ungdomsskole på besøk til Utøya.

"Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet. Aldri mer 22. juli", sa statsminister Jens Stoltenberg.

Og hva betyr det, aldri mer 22. juli? Det betyr å vi kan ikke la hat stå uimotsagt. Om det skjer på jobben, i skolen, eller rundt middagsbordet. Terroristen var en del av en idé om at mennesker kan deles inn i grupper. Han trodde ikke på menneskeverd - at alle mennesker er like mye verdt. Hans ideer lever i dag, dessverre, i beste. Vi så det tidligere i uka da bysten av Benjamin Hermansen, som ble drept fordi han var mørk i huden, ble tagget ned med skriften «Breivik fikk rett».

Derfor er det viktig å markere 22. juli. Først og fremst minnes vi de 77 menneskene som aldri kom tilbake fra jobb eller sommerleir. Men for å minnes ofrene, må vi bruke 22. juli til å sette fokus på den kampen de menneskene kjempet og faktisk ble drept for. Nemlig mangfoldet, åpenheten og tilliten vi har i samfunnet og til hverandre.

Vi ga alle et løfte i dagene etter terrorangrepet. Aldri mer 22. juli. Kampen for solidaritet, mangfold, fellesskap tar aldri slutt, og hat kan ikke stå uimotsagt – da bryter vi løftet vi ga.

Ikke bare et minutt i stillhet, men et helt liv i kamp.

Tusen takk.

Bildeglimt fra markeringen

Til toppen