Flere tjern i Trysil er omfattet av navnesaken, men ikke Blankloken som dette bildet er fra. Det er kun ment som illustrasjon.
Knut Bosse Holmseth
- Saken er tatt opp for å få formalisert og avklart riktig skrivemåte for offentlig bruk. Saken gjelder i hovedsak naturobjekter som hauger, enger, myrer, bekker, tjern, åser og vann, sier fagleder geodata i Trysil kommune. Du ser alle i dokumentet og kartet nederst på sida her.
Prosessen
Kartverket har vedtaksrett for skrivemåten av bl.a. naturnavn, nedarvede gårds- og bruksnavn, seternavn og statlige anlegg. Men før de fatter vedtak, har kommunen rett til å uttale seg. Og det er vi som skal innhente uttalelser fra berørte. Eiere og festere har rett til å uttale seg om gårdsnavn og bruksnavn, og lokale organisasjoner har rett til å uttale seg omskrivemåten av navn som de har særlig tilknytning til. Kommunen ved stedsnavnsutvalget sender så høringsuttalelsene til Språkrådet som gir sin tilråding før Kartverket fatter endelig vedtak.
Høringsuttalelser
Ifølge loven skal skrivemåten fastsettes med utgangspunkt i den nedarvede, lokale uttalen av navnet. Derfor ber vi om at alle som uttaler seg, opplyser hva som er den lokale dialektuttalen. Dersom navnet blir uttalt på ulike måter, ber vi om å få opplyst de forskjellige uttaleformene.
Send helst høringsuttalelsene på vårt digitale høringsskjema. Eller du kan sende til postmottak@trysil.kommune.no eller Trysil kommune, postboks 200, 2421 Trysil. Merk den i så fall 2023/4574.
Hent digitalt høringsskjema
Høringsdokumenter
Se stedene på kart