Slik ser forsida på Simons bok ut.
Terje Busk
Terje Busk skriver:
Simons bok er et samarbeidsprosjekt mellom Simon Moen og meg – et prosjekt vi har jobbet sammen med i to år. Boka inneholder Simons dikt i kombinasjon med mine fotografier. Nå er vi klare for lansering. Det skjer i Morensalen på Trysil folkebibliotek lørdag 1. april kl. 13. Vi leser fra og viser bilder fra bokprosjektet og noen naturfotografier. Vi ordner med kaffe og biteti.
Simons forord i boka
Jeg begynte allerede i tidlig alder å skrive. Først små historier, med stor inspirasjon fra Mikkjel Fønhus. Senere fikk jeg mer og mer interesse for dikt; i første omgang av Hans Børli, senere Jens Bjørneboe, Walt Whitman, Fernando Pessoa, Sergei Yesenin og en hel haug med andre. Tanken på å skrive noe som virkelig "sparker fra" med bare noen få linjer var mer interessant enn å skrive historier.
Det jeg skriver om er en del personlige tanker; mine oppfatninger av meg selv, og det som påvirker meg.
Jeg hadde ME i noen år, og en del av det jeg skriver om i denne boken er tanker til meg selv - om det å dra seg selv opp når det virkelig butter, eller man blir dyttet i feil retning. Jeg har også hatt et problem med stamming en stund. Og det er også en av grunnene til at jeg følte en slags trang til å skrive i utgangspunktet; det å nå ut til folk, på en eller annen måte, er jo noe alle vil - og jeg følte da en sterkere trang til å skrive enn å snakke.
Ellers er jeg opptatt av det psykiske hos folk. Ikke nødvendigvis det å hjelpe andre, for jeg mener at hver person er overlatt til seg selv - å greie seg selv, med mindre man spør om hjelp. Men hvorfor folk gjør som de gjør, det individuelle hos enkeltmennesker er mer interessant enn hva grupper med mennesker gjør; hele samfunn faller ikke så godt hos meg, siden alle da må gjøre kompromisser for å komme frem som en gruppe. Da er jeg mye mer opptatt av at folk gjør som de vil, og setter seg selv i fokus - og la andre komme i andre rekke.
Det er også det som har formet en del av skriveriene mine; det å stå helt på bristepunktet fordi jeg vil være alene, og greie meg selv. Nærmest som et slags prosjekt for å se hvor langt jeg kan komme kun ved å fokusere på meg selv, noe jeg forsåvidt synes flere burde gjøre, også.
Terje Busks forord i boka
Foto har etter hvert blitt en interesse som fyller mer og mer av min fritid. Ikke bare selve utførelsen, men også i tankene. På biltur eller fottur opplever jeg ofte at tankene er på leting etter motiver, gjerne kombinert med et budskap. I stor grad har min fotointeresse vært knyttet til naturfoto og særlig ville dyr. Å få ta bilde av viltlevende ulv i Norge er til nå mitt fotografiske høydepunkt.
Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle ta initiativet til å gi ut bok. I 50 årsgave fikk jeg en workshop med Morten Krogvold på Vågå. Det ble en uke med foto og inspirasjon som har satt veldige spor i forhold til å jobbe gjennom et objektiv.
«Fotografi er kunsten å være tilstede - holdningen til å skape. Fotografi er å vise tid. Et fotografi er det eneste som er igjen etter oss når vi er borte.
Å skape et fotografi er å knytte en forbindelse til et annet menneskes dødelighet, sårbarhet og ubestandighet. Nettopp ved å isolere og fryse øyeblikket blir fotografiet vitne til tidens ubenhørlige gang».
Morten Krogvold
Mange år med foto gjorde at det dukket opp et behov og ønske om å gjøre noe mer – noe annet enn det jeg vanligvis gjør. På vei til eller fra sætra vår i Trysil møtte jeg ofte en ung gutt langs vegkanten. En som alltid gikk til siden, smilte og vinket. Noen tipset om at han var god til å skrive – og her ble planen født. Kanskje kunne vi gjøre noe sammen med tekst og bilde?
Jeg tok kontakt og samarbeidet ble etablert. Nå har vi jobbet sammen i to år med vårt felles bokprosjekt – en prosjekt jeg ikke har angret på at jeg tok initiativet til.
Takk Simon - for at jeg har fått innblikk i din verden – en verden jeg så godt jeg kan har prøvd å formidle igjennom mitt kameraobjektiv.
Ett av diktene i boka.
Terje Busk