Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på
Tjenester

Tjenestebeskrivelser

 Søk etter tjenestebeskrivelse

 
Adopsjon

Når du adopterer et barn, tar du det til deg som ditt eget. Adoptivbarnet får den samme rettslige stillingen som om barnet hadde vært ditt biologiske barn.

De fleste adopsjonene som gjennomføres i Norge, gjelder adopsjonssøkers stebarn.

  • Adopsjonen skal være til barnets beste og ha et oppfostringsformål
  • Det blir lagt vekt på trygg og stabil økonomi og familieforhold
  • De som søker om adopsjon sammen, må være gift med hverandre eller samboere i stabilt og ekteskapsliknende forhold.

Bufetat har godkjent tre norske formidlingsorganisasjoner som også er godkjent i aktuelle utland. De kan gi råd og veiledning om søknaden.

Søknadsskjemaet inneholder en oversikt over hvilke dokumenter som skal følge søknaden.
Eventuell klage sendes via regionkontoret, men stiles til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Klagefristen er tre uker fra et eventuelt avslag er mottatt. Se også www.bufetat.no.

Adressetildeling

Før kommunen tildeler eller endrer veiadresse, skal kommunen informere den som er registrert eier eller registrert fester. Vedkommende og andre som avgjørelsen får virkning for, skal få mulighet til å uttale seg. Det er kommunen som fastsetter adressenavnet. Skrivemåten reguleres etter reglene i lov om stadnamn.

Adressen skal om mulig tilknyttes den vegen eller gaten eiendommen har godkjent adkomst fra. Din adgang til å få endret adresse er begrenset.

Offisiell adresse skal tildeles bygninger som brukes til bolig- eller fritidsformål, til næringsvirksomhet eller til offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Kommunen kan endre eller tildele adresse

  • når man skal endre adkomstveger
  • når man skal oppføre nye bygg
  • når det er vanskelig å finne fram til en adresse

Du kan klage på vedtaket innen en frist på tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sender du til den instansen som har fattet vedtaket. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til Fylkesmannen.

Allemannsretten

Allemannsretten betyr at du har rett til å ferdes fritt i skogen, på fjellet og langs kysten.
Du kan

  • ferdes til fots i innmark når marken er frossen eller snølagt
  • bade fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte
  • dra i land båt på strand i utmark, men ikke benytte kai eller brygge uten eierens tillatelse
  • ikke raste eller overnatte i innmark uten at eierens samtykke
  • raste og overnatte i telt i utmark i to døgn om gangen

Kommunen kan varde og merke opp ruter og turstier, bygge bruer, klopper og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen.
Kommunen skal hindre oppsetting av ulovlige ferdselshindre i utmark, særlig i strandsonen.

Arbeidsgiverkontroll og -veiledning

Skatteoppkrever kontakter arbeidsgivere/firmaer for å utføre regnskapskontroll og gi veiledning innenfor områdene lønn, skattetrekk, arbeidsgiveravgift og pliktig innberetning.

Nyetablerte virksomheter bør selv ta kontakt for å få informasjon og veiledning.

Arealoverføring

Skal du overføre arealer mellom tilstøtende eiendommer, kan arealoverføring være en aktuell prosedyre. Arealoverføring skal registreres i matrikkelen, og kommunen skal sørge for tinglysing.

Målgruppe er eiere av grunneiendom, anleggseiendom eller registrert jordsameie.

Du må ha tillatelse fra kommunen til arealoverføring. Partene må sende alle nødvendige dokumenter samlet til kommunen. Ta eventuelt kontakt med en advokat eller eiendomsmegler for å få bistand.

Kommunen innhenter nødvendige opplysninger og gjennomfører oppmålingsforretning med arealoverføring i henhold til endelig vedtak etter plan- og bygningsloven. Det utstedes et matrikkelbrev som sendes til rekvirenten.

Når endelig vedtak etter plan- og bygningsloven foreligger, skal kommunen ferdigbehandle saken (innbefattet å fullføre matrikkelføringen) innen 16 uker hvis ikke annen frist er avtalt.

Du kan klage på vedtaket. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Askespredning

Askespredning vil si at avdødes aske spres for vinden. Det kan være et alternativ for dem som ikke ønsker begravelse eller urnenedsettelse på en kristen gravplass, eller hvis avdøde hadde en spesiell tilknytning til et bestemt sted.

I retningslinjene går det blant annet fram at askespredning som hovedregel kun tillates på åpent hav og i høyfjellet. Det kan ikke skje nær bebyggelse eller der folk ellers oppholder seg.

Søknaden sender du til Fylkesmannen i det fylket der asken ønskes spredt.
Fylkesmannen innhenter nødvendige opplysninger og fatter vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til Fylkesmannen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Opprettholder Fylkesmannen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Kulturdepartementet, som avgjør om klagen skal tas til følge.

Avkjørsel - privat avkjørsel fra offentlig vei

Skal du bygge eller flytte en avkjørsel fra kommunal vei, må du søke kommunen om tillatelse.
Kommunen kan gi deg informasjon om hvordan du skal søke, hvilke retningslinjer som gjelder og om området er regulert eller ikke.

Søknad om avkjørsel sender du til kommunen dersom det gjelder kommunale veger og riksveger og fylkesveger som kommunen holder ved like. Du må legge ved situasjonskart.

Kommunen innhenter nødvendige opplysninger og fatter vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket.

Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis søknaden blir avslått, kan du klage på vedtaket. Fristen for å klage er tre uker fra du mottok vedtaket.

Hvis søknaden er behandlet etter plan- og bygningsloven, kan du klage til Fylkesmannen. Hvis saken behandles etter vegloven, er det kommunens egen klagenemnd som er klageinstans.

Avlastning

Har du omsorgsoppgaver som gjør at du har behov for avlastning? Da kan du for eksempel få avlastning i form av hjemmehjelp, dagtilbud eller avlastningsopphold på sykehjem. Avlastningen skal gi deg rom for normal fritid, mulighet for å reise på ferier og tid til å bevare ditt sosiale nettverk.

Du skal ha et særlig tyngende omsorgsarbeid. Det kan være

  • om du arbeider mange timer pr. måned med omsorgsarbeid
  • om omsorgsarbeidet er svært fysisk eller psykisk belastende
  • om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen

Tjenesten er gratis og er en lovpålagt tjeneste.

Kommunen skal behandle saken så snart som mulig, innhente nødvendige opplysninger og fatte vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Avløp - offentlige avløpsanlegg

Kommunen etablerer, drifter og vedlikeholder offentlige avløpsanlegg (avløpsnett, avløpsanlegg og utslippsanordning). Hensikten er å samle opp avløpsvann, transportere vannet til egnet renseanlegg og slippe det rensete vannet ut i en vannforekomst. Boliger og virksomheter må være tilknyttet eller skal tilknyttes det offentlige avløpssystemet ved privat stikkledning til hovedledning.

Prisen for tilknytning og bruk av det offentlige avløpsnettet fastsettes av kommunestyret.

Plikten til å være tilknyttet offentlig avløpssystem framgår av § 27-2 i plan- og bygningsloven.

I de tilfeller der kommunen fatter enkeltvedtak (pålegg om tilknytning etter plan- og bygningsloven, rehabilitering), kan du klage på vedtaket innen en frist på tre uker fra du mottok vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen.

Avløserordningene i jordbruket

Som husdyrbruker skal du kunne ta ferie og planlagt fritid ved å få tilskudd til avløsning mens du er borte.

Badeanlegg, bassengbad og badstu mv. - meldeplikt

Før badeanlegg (som også inkluderer bassengbad, badstuer og boblebad) tas i bruk og ved endringer i driften, skal eieren gi kommunen melding om alle forhold som kan virke inn på helse, hygiene eller trygghet for brukerne.

Badeanlegg skal ha tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold. De skal være utformet slik at ulykker forebygges. Personellet skal ha opplæring i personsikkerhet og det skal utarbeides instrukser for brukerne.

Hvis meldingen avdekker forhold som er i strid med kravene til helsemessig forsvarlig drift, kan kommunen gi pålegg om konsekvensutredning, retting, tvangsmulkt eller stansing av virksomheten.

Kommunen vil utøve et faglig skjønn. Det må være et rimelig forhold mellom nytte og kostnad ved et tiltak.

Du kan klage på vedtak om pålegg innen en frist på tre uker fra du mottok vedtaket. Opprettholder kommunen sin avgjørelse, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Barnehage - etablering og drift

Før en barnehage settes i drift, skal den godkjennes av kommunen. Alle barnehager må oppfylle disse kriteriene:

  • Barnehagens vedtekter skal blant annet gi opplysninger om formål, opptakskriterier og åpningstider
  • For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg
  • Barnehagen skal føre internkontroll    

Kontakt kommunen tidlig for å få den veiledningen du trenger.

Kommunen har plikt til å behandle saken så snart som mulig. Dersom saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig svar om årsaken, med opplysninger om når det antas at vedtaket vil bli fattet.

Du kan klage på vedtaket innen en frist på tre uker fra du mottok vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen.

Barnehageplass

Du har rett til å få barnehageplass fra august hvis barnet ditt fyller ett år senest innen utgangen av august det året du søker.

Barn som fyller ett år i september eller oktober det året det søkes om barnehageplass, har  rett til å få plass fra den måneden barnet fyller ett år.

Barnehagen skal ivareta barnets behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som gir grunnlag for allsidig utvikling. Det skal tas hensyn til

  • alder
  • funksjonsnivå
  • kjønn
  • sosial, etnisk og kulturell bakgrunn

Disse blir prioritert:

  • Barn med nedsatt funksjonsevne
  • Barn som barnevernstjenesten har omsorgen for
  • Barn som har behov for hjelpetiltak fra barnevernstjenesten

Har du mer enn ett barn i barnehagen, får du reduksjon. Alle 3-, 4- og 5-åringer i husholdninger med lav inntekt har rett til å få 20 timer pr. uke gratis oppholdstid. 

Barnehagen samarbeider med

  • Helsestasjonen
  • PPT
  • Barnevernet

Tildeling av plass skal skje i samsvar med de fastsatte opptakskriteriene som gjelder for barnehagen.
Ved hovedopptak kan du klage over avslag på søknad om barnehageplass.

Barnevernstjenesten (hjelpetiltak)

Når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barnevernstjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Hensynet til hva som er best for barnet, er avgjørende.

Målgruppe er barn under 18 år. Når barnet samtykker, kan tiltak videreføres inntil barnet har fylt 23 år.

Foreldre, venner, naboer, barnehage/skole, helsestasjon osv. som ser at et barn trenger et hjelpetiltak, kan melde fra til barnevernstjenesten.

Barnevernstjenesten skal innhente nødvendige opplysninger for å avgjøre saken og kan velge å engasjere en sakkyndig person til å utrede saken nærmere. Kommunen skal behandle saken så snart som mulig.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Barnevernstjenesten (melding)

Både privatpersoner og offentlige instanser kan melde fra til barnevernstjenesten om at et barn kan ha det vanskelig. Det kreves ikke at du har observert det som meldingen din refererer til, men du bør kunne identifisere kilden til informasjonen. Et rykte anses ikke som en melding.

Barnevernstjenesten skal

  • henlegge meldingen hvis den er åpenbart grunnløs
  • starte undersøkelse hvis man antar at det er behov for tiltak
  • henlegge meldingen hvis lovens vilkår ikke er oppfylt

Offentlige instanser har plikt til å varsle barnevernet hvis de har grunn til å tro at barn blir utsatt for grov omsorgssvikt.

Du kan melde fra til barnevernstjenesten skriftlig eller muntlig, over telefon eller ved personlig oppmøte. Meldingen din kan også være anonym.

Barnevernstjenesten skal snarest, og senest innen én uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser.

Barselgrupper

Barselgrupper er et opplysnings- og veiledningstilbud til nybakte foreldre. Helsestasjonen inviterer til det første møtet på helsestasjonen. Senere må dere foreldre ta initiativ til videre samlinger. Her kan dere dele erfaringer fra

  • amming
  • barnestell
  • kosthold
  • barnets utvikling
  • ulykkesforebygging
  • samliv

Helsesøsteren kan gi råd og veiledning dersom dere ønsker det. Barna er selvfølgelig også med på samlingene. Tjenesten er gratis, men ikke lovpålagt.

Når du har født, blir du kontaktet av helsestasjonen, som vil gi deg tilbud om å delta i barselgruppe. Du kan også selv ta kontakt med helsestasjonen.

Hvis du mener du ikke får nødvendig hjelp eller er misfornøyd med utførelsen av tjenesten, kan du sende en klage til kommunen eller direkte til tjenesteyteren.

Behandlingsreise til utlandet

Behandlingsreise til utlandet er et supplement til forskjellige behandlingstilbud, f.eks. i Spania, Tyrkia, Serbia, Montenegro og på Kanariøyene.

Målgruppe er personer som har

  • astma, kroniske lungesykdommer og atopisk eksem
  • psoriasis
  • betennelsesaktig revmatisk sykdom
  • senskader etter poliomyelitt

Du må ikke ha sykdommer som

  • angina pectoris / nylig hatt hjerteinfarkt
  • hjertesvikt
  • ubehandlet høyt blodtrykk
  • kreftsykdom
  • alvorlige psykiske lidelser

Legen kan gi deg flere opplysninger om hva som kan hindre deg i å reise. Alle må i utgangspunktet være selvhjulpne.

Du må betale en egenandel. Barn og ungdom betaler ingen egenandel.

Saksbehandlingstiden varierer etter hva slags behandling du søker om. Det er ingen klagemulighet, men du kan sende inn tilleggsopplysninger som kan endre prioriteringen.

Besøkshjem / Å være besøkshjem

Å være besøkshjem innebærer at du tar imot barn eller ungdom én eller flere helger per måned. Det er viktig at du er en trygg og stabil voksen med husrom og hjerterom. Besøkshjem er et frivillig hjelpetiltak og en støtte til familier som har et særlig behov. Besøkshjemmet skal ikke erstatte barnets hjem hos sine biologiske foreldre.

Kommunen vil vanligvis avertere etter besøkshjem når det er behov. Du kan også henvende deg til kommunen på eget initiativ.

Målgruppe er enslige, par og barnefamilier.

Det stilles ingen krav om at du har formell utdanning for å være besøkshjem. Det legges størst vekt på at du er personlig egnet. Du kan gjerne ha egne barn.

For å bli godkjent, må du legge fram tilfredsstillende politiattest. Det kan kreves politiattest også fra andre som bor eller oppholder seg i hjemmet.

Betaling for kommunale tjenester / innkreving av kommunale krav

Mottar du tjenester fra kommunen som du skal betale for, benytter du tilsendt faktura. Betalbare tjenester kan være

  • tekniske tjenester
  • hjemmetjenester
  • barnehage

Forfall skal tydelig framkomme på fakturaen. Hvis du ikke kan betale innen forfall, kan du avtale eventuelle betalingsordninger med den instansen i kommunen som står for innkrevingen. Hvis du verken betaler innen forfall eller tar kontakt, vil kravet bli tvangsinnfordret. Kommunale avgifter kan tvangsinnfordres bl.a. ved at eiendommen avgiften gjelder, tvangsselges. Andre krav sendes til inkasso.

Bilstønad

Dersom du ikke kan benytte offentlige transportmidler pga. varig funksjonsnedsettelse eller som følge av sykdom, skade eller lyte, kan du ha rett til bilstønad.

I tillegg må du ha et behov for bil for å kunne

  • reise til og fra arbeids- eller utdanningssted
  • utføre din funksjon som hjemmearbeidende
  • hindre eller bryte en isolert tilværelse
  • avlaste familien i tilfeller der funksjonsnedsettelsen fører til særlig stor pleiebyrde og derved kan hindre innleggelse i helseinstitusjon

Det er en forutsetning at transportbehovet ikke kan dekkes på annen måte enn ved stønad til bil.

Du må fylle ut søknadsskjema. Det laster du inn fra denne lenken: Søknad om stønad til anskaffelse av motorkjøretøy

Får du avslag på søknaden din, kan du sende klage innen seks uker fra du mottok avslaget.

Bolig - oppføring av ny bolig

Skal du oppføre ny bolig på egen tomt, må du søke kommunen om tillatelse. Søknaden må ha ansvarlig søker. Alle håndverkere (firmaer) må ha godkjent ansvarsrett for sine fagområder.

Kriterier

  • Nabovarsling må være foretatt
  • Boligen må oppfylle alle kravene til tiltaket i plan- og bygningsloven
  • Tiltaket må ikke være i strid med kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan  

Et firma kan stå ansvarlig for hele søknadsprosessen. Det vil fungere som et bindeledd mellom deg som byggherre, kommunen og andre ansvarlige som skal bistå med å gjennomføre tiltaket.

Hvis søknaden ikke er i strid med regler og planer, skal kommunen gi tillatelse innen en bestemt frist.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Bompenger - privat vei

Kommunen kan gi samtykke til at eiere av privat vei kan innkreve bompenger for å ferdes på veien.
Kommunen vurderer

  • omfanget av ferdselen
  • slitasjen
  • kostnadene ved vedlikehold
  • størrelsen på bompengebeløpet

Søknad om samtykke til å kreve bompenger fremmes av veiens eier eller veilaget.

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken, og fatter vedtak.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen en frist på tre uker fra du mottok det. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til kommunens egen klagenemnd.

Boplikt ved kjøp av eiendom

Hvis du ønsker å kjøpe et bolighus i et område med boplikt, og du ikke vil bruke huset som helårsbolig, må du søke om konsesjon.

Du må søke konsesjon ved kjøp av:

  • Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig
  • Eiendom som ikke er helårsbolig i områder som er regulert til boligformål
  • Ubebygd tomt som er regulert til boligformål

Du sender søknad om konsesjon til kommunen. Kommunen vil vurdere flere forhold og deretter fatte vedtak.

Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Bostøtte

Bostøtte kan du søke hvis husstanden din har lave inntekter og høye boutgifter. Det er satt øvre grenser for hvor høy inntekt du kan ha.

Med noen unntak kan alle over 18 år søke. Du må gi skriftlig beskjed til kommunen dersom det skjer vesentlige endringer. Det er straffbart å oppgi uriktige opplysninger eller å unnlate å gi opplysninger.

Boligen din må være godkjent for helårsbruk og bl.a. ha egen inngang og eget bad/toalett.

Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen. Det er kommunen som har all kontakt med deg.

Husbanken/kommunen plikter å sørge for denne tjenesten.

Søknadsfrist er den 25. i måneden. Utbetaling skjer den 20. i måneden.

Kommunen mottar søknaden enten elektronisk eller på papir, og kvalitetssikrer opplysningene. Det innført automatisk etterkontroll av inntektene som er brukt ved beregning av bostøtte.

Hvis du mener noe er feil i vedtaket, kan du klage til kommunen.

Brannvern og tilsyn

Eiere av byggverk skal sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon eller annen ulykke. Kommunen identifiserer og fører tilsyn med såkalte særskilte brannobjekter.

Kommunen melder vanligvis tilsynet på forhånd. Brannvesenet vurderer da alle forhold som har betydning for brannsikkerheten, både tekniske og organisatoriske tiltak.

Kommunen utarbeider en rapport etter at tilsynet er utført. Rapporten angir hvilke avvik som er funnet fra kravene til brannsikring og hvilke nye sikringstiltak det er behov for. Eieren skal gi en tilbakemelding innen en gitt frist.

Blir det ikke gitt tilfredsstillende tilbakemelding på tilsynsrapporten innen fristen, skal kommunen gi de påleggene som er nødvendig. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler om varsling med mer skal følges.

Hvis du er misfornøyd med vedtak om pålegg, kan du klage til kommunen. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Direktoratet for samfunnssikkerhet.

Brukermedvirkning i skolen

Råd og utvalg i skolen har rett til å uttale seg og komme med forslag i alle saker som gjelder skolen. De skal holdes løpende orientert om skolemiljøet og har rett til å få dokumentasjon om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Så tidlig som mulig skal de tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak. Hvis skolen blir klar over forhold ved skolemiljøet som kan virke negativt på elevenes helse, skal elever og foresatte snarest mulig varsles om det.

Ved hver skole skal det være

  • samarbeidsutvalg (grunnskolen)
  • skoleutvalg (den videregående skolen)
  • elevråd (begge skoleslag)
  • foreldreråd (grunnskolen)

Ingen av rådene eller utvalgene har beslutningsmyndighet, men de gir elever og foreldre anledning til å utveksle meninger og å komme med felles uttalelser.

Brukerstyrt personlig assistanse

Er du sterkt funksjonshemmet eller er under 67 år med et langvarig og stort behov for praktisk og personlig hjelp i dagliglivet, kan du søke om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Tjenesten omfatter praktisk bistand og opplæring og støttekontakt.

Målgrupper er bl.a.

  • Personer med et sammensatt og omfattende behov for tjenester
  • Personer med psykisk utviklingshemning
  • Familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Dette er en lovpålagt tjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven.

Du kan kontakte kommunen for å få hjelp til å søke om brukerstyrt personlig assistanse. Du må legge ved fullmakt hvis det er noen som søker for deg.

Kommunen innhenter nødvendige opplysninger og fatter et vedtak.
Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Bruksendring

Hvis du ønsker å få gjennomført et tiltak som medfører bruksendring av boligen/bygningen din, må du søke kommunen om tillatelse. Søknaden må utformes av et firma som har kompetanse til å gjennomføre en søknadsprosess (ansvarlig søker). Firmaet vil fungere som et bindeledd mellom deg som tiltakshaver (byggherre), kommunen og andre ansvarlige som skal bistå med å gjennomføre tiltaket.

For å kunne sette i gang tiltaket må følgende vilkår være oppfylt:

  • Nabovarsling må være foretatt
  • Tiltaket må oppfylle alle relevante byggtekniske krav
  • Tiltaket må ikke være i strid med kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan

Hvis søknaden er fullstendig, skal kommunen gi tillatelse innen en bestemt frist.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Byggavfall - kildesortering

Alle som skal bygge, rive eller rehabilitere bygg av en viss størrelse, skal lage en plan for hvordan avfallet skal håndteres. Minst 60 prosent av avfallet må kildesorteres. Avfallsprodusenten skal sende inn sluttrapport som dokumenterer hvor mye som er innlevert.

Kravet om avfallsplan gjelder blant annet

  • nybygg over 300 m2
  • riving/rehabilitering av bygg over 100 m2

I forbindelse med rehabilitering og riving skal du også utarbeide en egen miljøsaneringsbeskrivelse for farlig avfall.

Avfallsplanen skal bl.a. inneholde

  • et estimat over mengder og typer byggavfall
  • en plan for hvordan byggavfallet skal håndteres og disponeres

Sammen med sluttrapporten skal du levere kopi av kvitteringer for avfallet som er levert.
For visse tiltak vil behandling av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse være knyttet opp mot byggesaksbehandlingen.

Hvis du ikke får godkjenning, kan du klage til kommunen. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Bygge- og aktivitetsforbud langs offentlig veg - dispensasjon

Det er allment bygge- og aktivitetsforbud på privat eiendom i et belte langs kommunal veg. Kommunen behandler og godkjenner søknad om

  • dispensasjon fra vegloven
  • dispensasjon fra byggegrenser
  • tillatelse til graving gjennom eller langs veg
  • tillatelse til å strekke ledning over eller langs veg

Kommunen kan pålegge å fjerne vegetasjon på privat eiendom langs kommunal veg.
Byggegrenseavstanden kan være fastsatt i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen. Hvis søknad om dispensasjon er fremmet i en byggesøknad, behandles den i byggesaken. Reglene om avstand fra veg varierer med hva slags innretning det gjelder.

Avgjørende er:

  • Kravet til fri sikt og øvrige trafikksikkerhetsvurderinger
  • Behovet for å reservere en romslig kanal gjennom landskapet til forskjellige vegformål

Kommunen innhenter nødvendige opplysninger og fatter et vedtak. Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til kommunens klagenemnd.

Byggetiltak som ikke krever søknad og tillatelse

Du kan sette opp en garasje på inntil 50 kvadratmeter eller et tilbygg på 15 kvadratmeter uten å be om tillatelse fra kommunen.
Andre byggetiltak:

  • mindre, frittliggende bygning som ikke kan brukes til beboelse
  • frittliggende bygning på bebygd eiendom uten kjeller
  • fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade

Nye regler gir deg mer frihet, men også mer ansvar. Du må selv å sørge for at tiltaket er i tråd med lovverket.

Tiltaket må ikke føre til fare eller ulempe for omgivelsene eller være i strid med plan- og bygningsloven, kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Er du i tvil, kontakt kommunen for nærmere informasjon. Husk at du er selv ansvarlig for byggetiltaket.

Når tiltaket er ferdigstilt, må du melde fra til kommunen om plasseringen av bygningen slik at kommunen kan oppdatere kart- og matrikkeldataene.

Dagmamma - godkjenning

Hvis du ønsker å være dagmamma for tre barn eller flere og tilbyr ukentlig oppholdstid på ti timer eller mer, må du ha godkjenning av kommunen.
Virksomheten skal ta hensyn til barns helse og trivsel. Det stilles blant annet krav til

  • lokalenes utforming og innretning
  • muligheter for aktivitet og hvile
  • rengjøring og vedlikehold
  • inneklima

Kriterier

  • Antall barn er tre eller flere
  • Ukentlig oppholdstid er minst ti timer
  • Virksomheten er regelmessig
  • Det tas betalt for tilsynet

Ta kontakt med kommunen for å få informasjon om hvordan du skal søke. Kommunen skal behandle saken så snart som mulig og fatte et vedtak. Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt til Fylkesmannen.

Dagtilbud - aktivitetstilbud

Bor du hjemme og har behov for å komme deg ut av en isolert tilværelse? Eller har pårørende behov for avlastning? Et dagtilbud gir deg mulighet for å delta på ulike aktiviteter eller rehabiliteringstiltak.

Dagtilbud er ikke en lovpålagt tjeneste, men kan ytes for å dekke et hjelpebehov som gir rett til tjenesten etter lov om sosiale tjenester i Nav.

Du kan kontakte kommunen for å få hjelp til å søke om dagopphold, eller du kan be andre hjelpe deg hvis du har behov for det. Hvis en annen søker på vegne av deg, må vedkommende ha fullmakt.

Kommunen innhenter nødvendige opplysninger og fatter vedtak. Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen eller til kommunens egen klagenemnd.

Den kulturelle skolesekken

Som elev i skolen får du tilgang til gode kulturopplevelser gjennom Den kulturelle skolesekken. Tilbudet skal være profesjonelt og bredt og dekker blant annet musikk, scenekunst, litteratur, visuell kunst, film og kulturarv. Målet er at alle elever skal bli kjent med og utvikle forståelse for ulike kunst- og kulturuttrykk. Dette er også i tråd med målene i de ulike læreplanene for skolen.

Den kulturelle skolesekken gjelder elever både i grunnskole og videregående skole – uavhengig av bakgrunn og hvilken skole du går på.

Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet legger de overordnede føringene. Tiltaket finansieres i hovedsak av spillemidler. I tillegg bidrar fylkeskommunen, kommunen og kulturinstitusjoner. Midler til regionale og lokale tiltak forvaltes av fylkeskommunen.

Digital postkasse

Stat og kommune går over til å sende brev og annen informasjon til innbyggerne på nett. Du får varsel på SMS eller e-post om hvor du skal logge inn for å lese brevet. Personlig innlogging gjør systemet trygt å bruke, og det er bare du som har tilgang til dine brev.

Dette sparer miljøet og reduserer offentlige utgifter. Hvis du fortsatt vil ha brev på papir, må du reservere deg.

Tidligere måtte offentlige virksomheter innhente samtykke til elektronisk kommunikasjon. Nå er kravet til samtykke fjernet.

Etter § 9 i eForvaltningsforskriften kan du reservere deg mot å få disse meldingene elektronisk fra forvaltningen:

  • enkeltvedtak
  • forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16
  • andre meldinger som har betydning for din rettsstilling eller for behandlingen av saken
  • meldinger som det av andre grunner er spesielt viktig å sikre at du får
Driftsbygning i landbruket

Skal du oppføre en driftsbygning under 1000 m2 på gårdseiendommen din, må du søke kommunen om tillatelse. Skal du bygge over 1000 m² driftsbygning, må du sende inn full søknad etter pbl. § 20-1.

  • Nabovarsling må være foretatt
  • Tiltaket må oppfylle alle kravene til tiltaket i plan- og bygningsloven, slik som avstand til nabo, visuell utforming og tekniske krav
  • Tiltaket må ikke være i strid med kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan

Du betaler et gebyr for saksbehandlingen.
Du sender en skriftlig søknad til kommunen. En søknad om tillatelse som ikke medfører dispensasjon fra vilkårene, skal avgjøres innen tolv uker. Hvis det ikke har kommet merknader fra naboer/gjenboere, skal kommunen avgjøre saken innen tre uker.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Driveplikt på landbrukseiendom - søknad om fritak

Eier du en eiendom med jordbruksareal, har du plikt til å sørge for at jorda drives i hele eiertiden, enten selv eller til en som leier arealet.
Kommunen vil legge vekt på

  • Hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd
  • Arealets størrelse og avkastningsevne
  • Om det er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord i det området der eiendommen ligger
  • Søkerens livssituasjon

Kommunen skal innhente nødvendige opplysninger og fatter et vedtak så raskt som mulig.

Både du som søker og andre med rettslig klageinteresse kan klage hvis du eller dere er misfornøyd med vedtaket. Fristen er tre uker fra vedtaket er mottatt. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Eiendomsskatt - betalingsutsettelse av skyldig eiendomsskatt

Du kan søke om å få betalingsutsettelse av skyldig eiendomsskatt. Det skal foreligge særlige grunner for å få det.

Det er kommunens politiske organer som bestemmer om eiendomsskatt skal ilegges eiendommer i kommunen.

Målgruppe er eiere og brukere av eiendommer som er ilagt eiendomsskatt

Aktuelle lover er

  • Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) § 3
  • Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) § 25

Skatteoppkreveren fatter vedtak om betalingsutsettelsen.

Eiendomsskatt - klage (overtakst) ved ilagt eiendomsskatt

Å kreve overtakst vil si at du klager over skattetaksten. Skattetaksten er den verdien huset/eiendommen er satt til, og som danner grunnlaget for beregning av eiendomsskatt. Skattetaksten skal settes til eiendommens alminnelige omsetningsverdi.

Det er kommunens politiske organer som bestemmer om eiendomsskatt skal ilegges eiendommer i kommunen.

Målgruppe: Eiere og brukere av eiendommer som er ilagt eiendomsskatt

Aktuelle lover:

  • Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) § 8A-3
  • Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) § 3

Kravet om overtakst skal være skriftlig og leveres til eiendomsskattekontoret innen seks uker etter at skattelisten er lagt ut.

Overtakstnemnda behandler krav om overtakst (klage over skattetakst).

Eiendomsskatt - krav om omtaksering av eiendom

Å kreve omtaksering av en eiendom vil si at du i perioden mellom to alminnelige takseringer (som foregår hvert tiende år) ber om at eiendommen takseres på nytt. Skattetaksten er den verdien huset/eiendommen er satt til, og som danner grunnlaget for beregning av eiendomsskatt. Skattetaksten skal settes til eiendommens alminnelige omsetningsverdi.
Det er kommunens politiske organer som bestemmer om eiendomsskatt skal innføres.
Omtaksering skal skje hvis

  • det er foregått deling av eiendom
  • bygninger på eiendommen har brent
  • bygninger er blitt revet eller lignende
  • det er oppført nye bygninger på eiendommen med en antatt verdi på minst kr 10 000,-

Når omtaksering kreves av skattyteren, skal skattyteren dekke kostnadene.

Krav om omtaksering skal være skriftlig og leveres til eiendomsskattekontoret innen 1. november i året forut for skatteåret.

Du kan klage på en omtaksering.

Eiendomsskatt - nedsettelse og ettergivelse

Du kan søke om å få nedsatt eller ettergitt eiendomsskatten hvis det har oppstått forhold som gjør det svært urimelig å innkreve den. Eksempler på slike forhold er sykdom, brann eller naturkatastrofer.
Se kommunens egne vedtekter om eiendomsskatt.

Aktuelle lover:

  • Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) § 3
  • Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) § 28

Nedsettelse kan skje etter søknad fra skattyteren. Kommunen kan også sette ned skatten på eget initiativ.

Avgjørelsen om nedsettelse eller ettergivelse skal fattes av formannskapet.
Det er ingen lovbestemt rett til å klage. Du kan imidlertid søke på nytt hvis du mener at saken ikke har vært tilstrekkelig belyst eller situasjonen har endret seg.

Eierseksjonering/reseksjonering

Eierseksjonering er en måte å organisere sameie av fast eiendom på. En eierseksjon vil være en egen juridisk enhet som kan omsettes og belånes uavhengig av resten av eiendommen eller bruksenhetene.

For å få etablert en seksjon eller endret en seksjon, må bruksenheten(e) være godkjent etter plan- og bygningslovens regler. For eksisterende bygninger innebærer dette at pålagte bygningsmessige tiltak må være gjennomført før seksjonering eller reseksjonering kan skje.

Er du hjemmelshaver til eiendommen, kan du sende en begjæring til kommunen om tillatelse til seksjonering. Opplys om

  • eiendommens gårds- og bruksnummer
  • de enkelte seksjonenes formål
  • sameiebrøk for hver seksjon
  • vedtekter for sameiet

Kommunen skal innhente nødvendige opplysninger og fatte et vedtak.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Eldreomsorg - verdighetsgarantien

Mottar du tjenester fra den kommunale eldreomsorgen, skal du så langt det er mulig få et verdig tjenestetilbud som er tilpasset dine individuelle behov. Du har rett til selvbestemmelse og skal møte respekt for den du er og for din livsførsel. Det skal tas hensyn til

  • at du har en boform som er riktig ut fra ditt behov
  • at du har et variert kosthold
  • at du har et mest mulig normalt liv
  • at du får tilbud om samtaler
  • at du får lindrende behandling og en verdig død
  • at du bevarer eller øker din mulighet til å fungere i hverdagen
  • at du får forsvarlig oppfølging av lege og annet personell
  • at du får enerom hvis du bor på helseinstitusjon

Du kan klage på at dine individuelle behov ikke blir ivaretatt eller på utførelsen. Klagen sender du til kommunen eller til tjenesteyteren.

Ergoterapi

Ergoterapeuter bidrar til å finne løsninger når det oppstår et gap mellom helsen din og hverdagens krav. En ergoterapeut gir deg mulighet til å utføre de aktivitetene som er viktige i livet ditt.
Ergoterapeuten

  • er mer opptatt av løsninger enn av problemer
  • starter alltid med å spørre om hva som er viktig i livet ditt
  • undersøker og vurderer dine funksjoner, det du vil gjøre og omgivelsene dine
  • formidler og tilpasser tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi
  • tilrettelegger de fysiske omgivelsene hjemme, i barnehagen, på skolen og på arbeidsplassen

Kommunen vil gjøre en faglig vurdering av behovet ditt for ergoterapi. Tjenesten er gratis.
Ergoterapi er en del av kommunehelsetjenesten.

Hvis du mener du ikke får nødvendig hjelp eller er misfornøyd med utførelsen av tjenesten, kan du sende en klage til kommunen eller direkte til tjenesteyteren.

Etablererprøven for serveringsvirksomhet

Før et serveringssted kan få serveringsbevilling, må daglig leder for serveringsstedet ha bestått etablererprøven. (Dette er ikke det samme som kunnskapsprøven etter alkoholloven).

Etablererprøven skal sikre at ansvarlig for et serveringssted har de nødvendige kunnskapene om økonomistyring og lovgivning av betydning for driften. Kommunen skal avholde prøven innen to måneder etter at den har mottatt melding om at du ønsker å avlegge prøven.

Etablererprøven er en flervalgsprøve. Du vil få 90 minutter til å besvare den. For å få bestått prøve må 40 av 50 svar være riktige. Ta med gyldig legitimasjon.

Familiebarnehage - etablering og drift

Ønsker du å starte en familiebarnehage? Før en familiebarnehage settes i drift, må du ha godkjenning av kommunen.

En familiebarnehage egner seg best for barn under tre år. Du kan enten arbeide der selv eller ansette en assistent og pedagogisk veileder. Du må lage vedtekter for virksomheten.

  • Du må ha en romslig bolig med plass til lek
  • En assistent utfører det daglige arbeidet
  • En førskolelærer er styrer og gir pedagogisk veiledning
  • Familiebarnehager godkjennes normalt for maksimalt fem barn over tre år
  • Familiebarnehagen finansieres ved foreldrebetaling og offentlig tilskudd
  • Det må utføres en radonmåling

Kontakt kommunen for å få nærmere opplysninger og søknadsskjemaer. Kommunen kan hjelpe deg med å rekruttere en pedagogisk veileder.

Kommunen har plikt til å behandle saken så snart som mulig. Du kan klage på vedtaket innen tre uker. Klageinstans er Fylkesmannen.

Familievernkontor

Familievernkontoret gir deg eller dere tilbud om behandling og rådgiving når det er vansker eller kriser i familien. Du kan ta direkte kontakt med et familievernkontor. Alle ansatte har taushetsplikt. Samtaleterapi for par og familier er det vanligste tilbudet. Familievernkontoret tilbyr også kurs og gruppeopplegg om aktuelle familie- og samlivstemaer.

Familievernkontoret utfører obligatorisk mekling

  • ved samlivsbrudd for ektepar eller samboere med barn under 16 år
  • når foreldre som ikke bor sammen, ønsker rettssak om foreldreansvar, barnets/barnas bosted eller samvær

Det finnes familievernkontor i alle fylker. De er enten statlige eller kirkelige, men er underlagt det samme lovverket og godkjennes alle av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Tilbudet er gratis.

Familievernkontoret samarbeider bl.a. med helsestasjonene. Der det er aktuelt og når familien selv samtykker til det, samarbeider familievernkontoret med det kommunale barnevernet for å finne gode tiltak for hele familien.

Farlig avfall

Kommunen skal sørge for at det finnes mottak der du kan levere farlig avfall. Sørg for at emballasjen er tydelig merket med opplysninger om innholdet. Avfallet kan ikke håndteres sammen med annet husholdningsavfall.

Eksempler på farlig avfall fra husholdninger er:

  • Rengjøringsmidler som inneholder farlige stoffer
  • Oppladbare batterier (egen returordning)
  • Maling, lim, lakk, løsemidler og spraybokser som inneholder farlige stoffer
  • Asbestholdige materialer
  • PCB-holdige isolerglassruter (egen returordning)
  • Impregnert trevirke
  • Ulike elektroniske og elektriske produkter (egen returordning)

Kommunens plikt begrenser seg til å motta inntil 400 kg farlig avfall per år per avfallsbesitter. I tillegg har kommunen plikt til å motta inntil 500 kg PCB-holdige isolerglassruter per år per avfallsbesitter.

For husholdninger er det gratis å levere farlig avfall. Renovasjonsavgiften dekker dette. Virksomheter må betale gebyr når avfallet leveres.

Dette er en lovpålagt tjeneste.

Fastlege

Fastlegen er en allmennpraktiserende lege som har inngått avtale med kommunen om deltakelse i fastlegeordningen. Alle har rett til å være knyttet til en navngitt, allmennpraktiserende lege. Fastlegen skal være tilgjengelig for sine pasienter og prioritere disse foran personer som ikke står på legens liste.

Du kan selv velge hvilken lege du vil ha som fastlege. Ved opphold på sykehjem har du krav på å beholde fastlegen din, men du må bruke sykehjemslegen så lenge du bor der.

Kommunen plikter å sørge for denne tjenesten.

På https://helsenorge.no/behandlere/bytte-av-fastlege kan du søke etter en fastlege som du ønsker å bruke.

Hvis du ikke er fornøyd med fastlegen din, kan du bruke bytteretten. Du har rett til å bytte fastlege inntil to ganger per kalenderår.

Feiing og tilsyn med fyringsanlegg

Brann- og feiervesenet skal sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg minimum hvert fjerde år. Tjenesten gjelder bare helårsboliger. Det er bygningseierens ansvar å sørge for sikker adkomst til og på taket. Kommunen plikter å sørge for denne tjenesten.

Eiere av helårsbolig med pipe/ildsted vil automatisk bli kontaktet. Du får vanligvis varsel om feiing eller tilsyn i postkassen dagen før. Hvis tidspunktet ikke passer, kan du avtale nytt tidspunkt med feieren.

Feieren skal vurdere forhold ved fyringsanlegget som har betydning for brannsikkerheten eller atkomsten. Ved avvik som ikke kan rettes på stedet, skal feieren gi deg en skriftlig tilbakemelding med frist for å rette eller frist for å gi tilbakemelding om når retting blir gjort.

Er du ikke fornøyd med de tjenestene feiervesenet utfører, ta kontakt med kommunen. Klageinstans for vedtak som er truffet av brannsjefen, er kommunens egen klagenemnd.

Fellingstillatelse

Retten til å jakte tilhører i utgangspunktet grunneieren. Fellingstillatelse for elg, hjort, rådyr og villrein tildeles godkjente vald (det geografiske området som jakten skal foregå i) uten årlig søknad. For småvilt kreves ikke fellingstillatelse.

Dåhjort kan jaktes i hele landet uavhengig av minsteareal, kvote eller godkjent vald.

Grunneieren kan utarbeide en flerårig, maksimalt femårig, bestandsplan. Kommunen skal godkjenne planen. For villrein er det villreinnemnda som godkjenner bestandsplaner.

Det må foreligge en godkjenning av vald for elg, hjort, rådyr eller villrein for å få fellingstillatelse.

Kommunen fastsetter fellingsavgift for elg og hjort, og Miljødirektoratet fastsetter fellingsavgift for villrein.

Du kan klage på antall dyr du har fått fellingstillatelse for innen tre uker. Klagen sender du til den instansen som har fattet vedtaket.

Klageinstans er Fylkesmannen for vedtak gjort av kommunen og Miljødirektoratet for vedtak gjort av villreinnemnda.

Film og video - konsesjon for framvisning

Framvisning av film eller video i næringsøyemed kan ikke skje uten konsesjon fra kommunen. Konsesjon gis for inntil fem år.

Kommunen og Medietilsynet har rett til å gjennomføre kontroll med at den konsesjonspliktige virksomheten blir drevet i samsvar med de reglene som gjelder.

Film/video som skal framvises, må på forhånd være registrert i Medietilsynets filmregister. Film/video som skal framvises til personer under 18 år, må på forhånd være godkjent av Medietilsynet.

Det skal føres særskilt regnskap over avgiftspliktig framvisning.
Det skal betales en avgift til Norsk kino- og filmfond på 2,5 % av bruttoomsetningen.

Kommunen skal innhente nødvendige opplysninger for å avgjøre saken og fatte et vedtak.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til kommunens egen klagenemnd.

Forhåndskonferanse

Forhåndskonferanse er en frivillig ordning der du som tiltakshaver (byggherre) og kommunen kan møtes for å avklare forutsetninger for byggetiltaket og rammene for den videre saksbehandlingen.

Kommunen har ansvar for å føre referat fra forhåndskonferansen. Referatet skal undertegnes av deg og kommunens representant ved slutten av møtet. Forhåndskonferanse skal avholdes før en eventuell søknad sendes kommunen.

Kommunen har plikt til å avholde forhåndskonferanse hvis du som tiltakshaver, eventuelt sammen med firmaet som står som ansvarlig søker, ønsker det. Kommunen kan også kreve at det avholdes forhåndskonferanse.

Du skal på forhånd gi kommunen de opplysningene som er nødvendig for å forberede konferansen. Dette er som regel situasjonskart, tegninger av tiltaket og eventuelt skriftlig beskrivelse av ønske om dispensasjon fra regelverket.

Forliksråd

Forliksrådet benyttes for å løse tvister i mange saker. Det kan for eksempel dreie seg om kjøpstvister, erstatningskrav, nabotvister eller tvister i forretningsforhold. Først må du varsle den du ønsker å gå til sak mot skriftlig. Deretter må du inngi en forliksklage til forliksrådet - vanligvis i den kommunen der klagemotparten bor. Du trenger ikke å bruke advokat.

Det er et forliksråd i hver kommune.

Det er en fordel at forliksklage blir levert skriftlig, men du kan framsette klagen muntlig ved personlig frammøte. I forliksklagen må du kort angi hva du krever og hva som er grunnlaget for dette.

Forliksklage sendes til forliksrådet i den kommunen der den innklagede bor eller har forretningssted.

Dommer i forliksrådet kan innen én måned ankes til tingretten. Det er begrenset ankemulighet for rettsforlik.

Forskuddsskatt - betaling og innkreving

Driver du selvstendig næringsvirksomhet (enkeltpersonforetak), skal du betale utskrevet forskuddsskatt. Det samme kan gjelde hvis du er deltaker i ansvarlig selskap og kan forvente andel av skattbart overskudd fra selskapet.

Hvis du får utskrevet forskuddsskatt, får du tilsendt innbetalingsblanketter fire ganger i året. Den utskrevne forskuddsskatten er beregnet på bakgrunn av skatteoppgjøret forrige år. For at nye enkeltpersonforetak og deltakere i ansvarlige selskaper skal få utskrevet forskuddsskatt og tilsendt innbetalingsblanketter, må de melde fra til skattekontoret om virksomheten og fortelle hvor mye overskudd (eller underskudd) de venter seg det første året.

Hvis du ikke er enig i utskrivingen av forskuddsskatt, må du sende søknad om endring av utskrevet forskuddsskatt til skattekontoret.

Skatteetaten er organisert som skattekontor i fem regioner. Skattekontoret fastsetter hva som skal betales i skatt, mens skatteoppkrever i kommunen (kemner/ kommunekasserer) tar seg av innbetalinger og innkreving.

Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift - betaling og innkreving

Fra og med 1. januar 2009 er det felles frist for arbeidsgivernes innsending av oppgave og oppgjør av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift.

Forurenset grunn - bygging og graving

Skal du igangsette bygge- og gravearbeider på en eiendom der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, har du plikt til å sørge for å få klarlagt omfanget av en eventuell forurensning. Der det er forurensning, skal det lages en egen tiltaksplan.

Ofte er grunnen er forurenset

  • i områder der det tidligere har vært forurensende industrivirksomhet
  • i områder som har fungert som deponier

I byer må en ofte regne med at det er forurensning i grunnen på grunn av stor ombruk både av arealer og jordmasser.

Tiltaksplanen sendes kommunen sammen med søknad etter plan- og bygningsloven der slik søknad er nødvendig.

Tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen. Kommunen skal behandle saken så snart som mulig.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Fosterhjem / Å være fosterhjem

Har du eller dere lyst til å være fosterforeldre og evner å gi barn et trygt og godt hjem? Et fosterhjem tar imot barn når barnevernstjenesten har besluttet at det skal igangsettes et hjelpetiltak eller i forbindelse med en omsorgsovertakelse. Kommunen har ansvaret for å godkjenne og føre tilsyn med hjemmet. Du vil få nødvendig opplæring.

Fosterforeldre vurderes nøye opp mot det enkelte fosterbarns individuelle behov. De viktigste kravene til deg er at du er i en stabil livssituasjon og har et sosialt nettverk - uansett om du er samboer, enslig eller gift.

For å bli godkjent, må du legge fram tilfredsstillende politiattest. Det kan kreves politiattest også fra andre som bor i fosterhjemmet.

Fradeling av eiendom

Ønsker du å fradele en tomt eller opprette en festegrunn, må du søke kommunen.

  • Grunneiere
  • Personer som gjennom en rettskraftig dom eier den delen av eiendommen som ønskes fradelt
  • Personer som har innløst festegrunn

kan søke om deling.

Før du setter i gang tiltaket, må søknaden være godkjent.
Vilkår:

  •  Nabovarsling må være foretatt  
  •  Tomtedeling må tilfredsstille alle krav til en byggetomt
  •  Tiltaket må ikke være i strid med kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan

Søknad om deling av eiendom må fremmes skriftlig.

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å fatte vedtak.

Er du misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Fredete bygninger og anlegg - tillatelse til inngrep

Ordinært vedlikehold på fredet bygning eller anlegg kan skje uten spesiell tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Alle middelalderbygninger og stående byggverk eldre enn 1650 er automatisk fredet.

Dispensasjon kan bare gis til tiltak som ikke går ut over formålet med fredningen, og som ikke medfører vesentlige inngrep i bygningen eller anlegget. Eksempler på tiltak som kan kreve dispensasjon, er skifting av kledning, vinduer eller tak.

Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen vil kunne bistå med råd når det gjelder utforming av tiltaket, metoder og materialvalg.

Søknaden sender du til Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen.

Fylkeskommunen gjennomfører eventuelle befaringer/registreringer og fatter et vedtak. Hvis det blir stilt fordyrende vilkår, har du krav på økonomisk kompensasjon, helt eller delvis. Du kan søke om støtte til dette.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til fylkeskommunen innen tre uker. Opprettholder fylkeskommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Riksantikvaren.

Fredete bygninger og anlegg - tilskudd

Du kan søke om tilskudd hvis det oppstår merkostnader i forbindelse med vedlikehold av fredet bygning.

Riksantikvaren kan frede bygninger og anlegg fra nyere tid som har kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi.

Det vil bli gjort en faglig vurdering av den kulturhistoriske verdien og betydning tiltaket har i forhold til målet med tilskuddsordningen. Er du eier og får dispensasjon fra vedtak om fredning som samtidig setter vilkår som fordyrer arbeidet, skal du ha helt eller delvis vederlag for denne utgiftsøkningen.

Ta kontakt med fylkeskommunen/Riksantikvaren hvis du ønsker nærmere informasjon om ordningen eller om hvor du skal sende søknaden.

Fylkeskommunen kan gi opplysning om søknadsfristen. Norsk kulturminnefond har to søknadsrunder pr. år. Søknadsfristen er 01.02. og 01.09.

Det er fylkeskommunen som fatter vedtak om tilskudd. Du kan klage på vedtaket innen tre uker. Hvis vedtaket opprettholdes, vil saken bli sendt til Riksantikvaren.

Fri rettshjelp

Har du dårlig økonomi og trenger juridisk bistand, kan du søke om fri rettshjelp. Prioriterte sakstyper er

  • familiesaker
  • erstatning for personskade
  • oppsigelse/utkastelse av bolig
  • oppsigelse/avskjed i arbeidsforhold
  • trygd
  • pensjon

Vilkår:

  • Du har bruttoinntekt eller næringsinntekt som ikke overstiger 246 000 kroner for enslige, 369 000 kroner for ektefeller. Formuesgrensen er 100 000 kroner
  • Du har ikke tegnet rettshjelpsforsikring som helt eller delvis dekker dine utgifter til juridisk bistand med mindre særlige forhold gjør det rimelig

For å få fri rettshjelp må du fylle ut et egenerklæringsskjema. Skjemaet sender du til Fylkesmannen.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til Fylkesmannen innen tre uker. Opprettholder Fylkesmannen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Justisdepartementet.

Frisklivssentral

Frisklivssentralen har tilbud om hjelp til å endre og mestre levevaner. Tilbudene kan inneholde helsesamtale, fysisk aktivitet, kostholdsendring og røykeslutt.

Den fysiske aktiviteten på frisklivssentralene er variert. Målet med frisklivssentralen er at deltakerne skal bli fysisk aktive i sin hverdag og få bedre helse på kort og lang sikt.

Den fysiske aktiviteten foregår fortrinnsvis utendørs. Hensikten er å gi deltakeren økt kondisjon, styrke, balanse, bevegelighet, overskudd og ikke minst sosialt samvær.

Helsefremmende og forebyggende tiltak er for alle innbyggerne, men med spesiell vekt på

  • personer med risikofylt alkoholbruk
  • personer med problemer knyttet til psykiske helse
  • eldre

Aktuelle samarbeidspartnere kan være

  • arbeidsgivere
  • bruker- og innvandrerorganisasjoner
  • fastleger
  • frivillige organisasjoner
  • Nav
  • private aktører
  • spesialisthelsetjenesten
Frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet - godkjenning/melding

Ønsker du å starte eller å overta en frisørsalong, hud- og fotpleiesalong, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet mv., må du enten få godkjennelse av kommunen eller sende en melding til kommunen. Lokaler i tatoverings- og hulltakingsvirksomheter skal godkjennes. Frisør- og hudpleievirksomhet må oppfylle de samme hygienekravene, men trenger ingen godkjenning, bare melding.

Det stilles krav om at de hygieniske forholdene er tilfredsstillende og at virksomheten forebygger overføring av smittsomme sykdommer. Virksomheten må godkjennes/meldes til kommunen ved oppstart, ved utvidelse eller ved vesentlige endringer.

Det stilles krav til

  • lokaler
  • rutiner for internkontroll
  • rutiner for å unngå smitteoverføring

Kommunen vil vurdere om det er behov for befaring eller gransking av virksomheten og kan pålegge at forhold blir rettet eller at virksomheten stanses.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt til Fylkesmannen.

Fyrverkeri - handel og oppbevaring

Ønsker du og din virksomhet å selge fyrverkeri i klasse II og III, må du ha tillatelse av kommunen. Tillatelse til å oppbevare fyrverkeri gis for mengder til og med 500 kg. For større mengder enn dette må du ha tillatelse av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

  • Virksomheten skal utpeke en kompetent person over 20 år som har dokumenterte kunnskaper og politiattest.
  • Virksomheten må drive handelsvirksomhet og fremlegge firmaattest fra Foretaksregisteret.
  • Utsalgsstedet må tilfredsstille byggeforskriftene.
  • Salg kan bare skje i perioden 27. til 31. desember.
  • Fyrverkeri som selges i Norge skal være påtrykt et godkjenningsnummer.

Søknadsfrist: innen 30. april i salgsåret

Kommunen registrerer søknaden og vurderer bygningsmessige forhold ved salgs- og lagringsstedet. Deretter fattes det et vedtak.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til DSB.

Fyrverkeri - søknad om avfyring

Har du noe å feire? Da kan du avfyre et festlig fyrverkeri, men først må du ha tillatelse fra brannvesenet, grunneieren og politiet. Les og følg bruksanvisningen nøye.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har mange gode tips for en forsvarlig håndtering.

Nyttårsaften er det tillatt å avfyre fyrverkeri mellom kl. 18.00 og kl. 02.00, og det er ikke nødvendig med noen søknad.

Merk at

  • det er forbud mot privat bruk av pinneraketter
  • det er 18 års aldersgrense for bruk av fyrverkeri
  • det er 12 års aldersgrense for bruk av små stjerneskudd

Etter at du har fått tillatelse fra politiet og grunneieren, sender du søknaden til kommunen.
Kommunen vil vurdere søknaden bl.a. ut fra lokale hensyn og eventuelle farer for liv, helse, miljø eller materielle verdier.

Fysioterapi

Fysioterapi er en del av vårt helsetilbud. Dersom du har dårligere funksjonsevne på grunn av alder, sykdom eller en skade, kan våre fysioterapeuter hjelpe deg.  Fysioterapeuter undersøker, behandler og gir opptrening.

Kommunens fysioterapitjeneste eller legen din vil foreta en undersøkelse og en faglig vurdering av behovet.

Du kan motta tjenesten uavhengig av om du bor hjemme eller på institusjon. Bor du hjemme og ikke er i stand til å oppsøke et fysikalsk institutt, kan du få tilbud om at behandlingen skal foregå hjemme.

Hvis du mener du ikke får nødvendig hjelp eller er misfornøyd med utførelsen av tjenesten, kan du sende en klage til kommunen eller direkte til tjenesteyteren.

Førerkort - dispensasjon fra helsekrav

Hvis du ikke oppfyller de helsekravene som stilles for å ha førerkort, vil du som hovedregel bli fratatt førerkortet. Du kan imidlertid søke om å få dispensasjon fra helsekravene.

Det stilles ingen konkrete vilkår for når det kan gis dispensasjon. Man må være sikker på at du på tross av sin helsetilstand kan kjøre sikkert. Fylkesmannen veier trafikksikkerhetsrisikoen opp mot behovet for førerkort.

Fylkesmannen behandler søknader om dispensasjon fra helsekravene i førerkortforskriften.

Fylkesmannen skal innhente nødvendige opplysninger og fatter et vedtak.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til Fylkesmannen innen tre uker. Opprettholder Fylkesmannen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Helsedirektoratet.

Gjødsling av skog - tilskudd

Gjødsling av skog vil bidra til økt karbonopptak og er et viktig klimatiltak. Skogeiere kan få dekket 40 % av kostnadene til gjødsling.

Godkjenning av offentlige dokumenter til bruk i utlandet

For at et norsk dokument skal ha gyldighet i utlandet, må det påføres et apostillestempel. Dette kan du for eksempel trenge hvis du skal inngå ekteskap overfor utenlandsk myndighet og en av partene er norsk statsborger, eller hvis du skal kjøpe eller selge eiendom i utlandet.

Dokumentet må først være signert av en notarius publicus (byfogdembete eller tingrett). Apostillestempelet er en legalisering av dokumentet og bekrefter at underskriften til notarius publicus er ekte.

Apostillebekreftelsen er gratis. Du må imidlertid betale for eventuelle kostnader forbundet med å framskaffe eller kopiere dokumenter.

Ta kontakt med ambassaden for det landet du skal framlegge dokumenter i, og undersøk hvilke dokumenter de krever apostille på. For dokumenter du skal bruke i Norden, trenger du ikke apostille, bare stempel fra notarius publicus.

Apostillebekreftelsen får du hos Fylkesmannen ved å framvise tilstrekkelig dokumentasjon (originale underskrifter).

Gravferd

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å besørge gravferden. Dersom ingen sørger for gravferden, skal den besørges av kommunen der avdøde hadde sin bopel.

Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Kremasjon kan skje med mindre det er kjent at det var i strid med avdødes ønske.

Et gravferdsbyrå skal uoppfordret tilby prisliste til kunder som retter forespørsler til byrået om gravferdstjenester.

Det er full anledning til å besørge alt selv i forbindelse med en gravferd, men de fleste velger å benytte et gravferdsbyrå i større eller mindre utstrekning.

Du kan ikke klage på kommunens avgjørelse hvis det er uenighet om hvem som skal sørge for gravferden. Den som har ansvaret for gravferden, kan klage på et gravferdsbyrå til Klagenemnda for gravferdstjenester.

Gravide rusmiddelavhengige - bruk av tvang

En gravid rusmiddelavhengig kan holdes tilbake uten eget samtykke i institusjon. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker treffer vedtak om tvungen tilbakeholdelse etter forslag fra kommunen. Pårørende kan kreve at kommunen vurderer bruk av tvang. Formålet er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet blir født med skade. Den gravides rusmiddelbruk må være av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade som følge av rusbruket

Institusjonsopphold for gravid rusmiddelavhengig er som regel en del av spesialisthelsetjenesten og er da gratis for pasienten og for kommunen.

Vedtak i fylkesnemnda om å tilbakeholde gravid rusmiddelavhengig kan ikke påklages, men kan bringes inn for tingretten i første instans.

Gravplass

Alle som har bopel i kommunen, har rett til fri gravplass i kommunen. Kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen kan få gravplass.

Etter at fredningstiden er omme, skal den som er ansvarlig for graven, gis anledning til å feste graven. En anonym grav har ingen som er ansvarlig, og gravens plassering er bare kjent for kirkegårdsmyndighetene. Fylkesmannen kan gi tillatelse til askespredning som et alternativ til gravlegging på offentlig gravplass.

Fredningsperioden for en grav er minimum 20 år. En fri grav kan ikke belegges med festeavgift i fredningsperioden. Etter at fredningsperioden er utløpt, kan en fri grav benyttes til ny gravlegging og festes. Festetiden skal ikke være lenger enn 20 år. Festet kan imidlertid fornyes.

Kirkelig fellesråd forvalter kommunens gravplasser, men det er kommunen som bevilger pengene til driften.

Grensejustering

En grensejustering vil si at det kan overføres mindre areal mellom to matrikkelenheter (eiendommer) som har felles eksisterende grense. En grensejustering krever at det foretas en oppmålingsforretning der grensene for de aktuelle matrikkelenhetene klarlegges og beskrives.
Grensejusteringen må ikke være i strid med konsesjonsloven, jordloven § 12 eller rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven.
 
Kommunestyret fastsetter størrelsen på gebyret. Gebyret kan ikke settes høyere enn det som fremkommer av selvkostprinsippet.

Krav (rekvisisjon) om grensejustering skal skje skriftlig.

Kommunen innhenter nødvendige opplysninger og gjennomfører oppmålingsforretning med grensejustering. Det utstedes et matrikkelbrev som sendes til rekvirenten.
Når krav om grensejustering er mottatt, skal kommunen ferdigbehandle saken (innbefattet å fullføre matrikkelføringen) innen 16 uker hvis ikke annen frist er avtalt.

Klagefristen er tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Grunnlån

Alle kan søke Husbanken om grunnlån til oppføring av ny bolig. Huset du ønsker å bygge, må blant annet

  •     være tilrettelagt for livsløpsstandard
  •     ha redusert energibehov
  •     bestå av miljøvennlige materialer

Husbanken forutsetter at du har økonomisk evne til å betjene lånet og at dette kan dokumenteres.

Ta kontakt med Husbankens regionkontor så tidlig som mulig.
Du må blant annet legge ved

  •     Målsatte tegninger
  •     Situasjonsplan
  •     Byggekontrakt/anbudsmateriale
  •     Beregning av boligens oppvarmingsbehov

Søknaden sendes til Husbankens regionkontor.

Det er anledning til å klage på Husbankens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd.

Grunnskoleopplæring - retten til gratis opplæring

Norske elever har rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring. Hvis skolen krever at elevene eller foreldrene dekker utgifter i forbindelse med opplæringen, kan du klage til skolen. Det gjelder for eksempel utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletiden, leirskoleopphold, ekskursjoner eller andre turer. Hvis skolen ikke endrer sitt vedtak eller sin praksis, kan du henvende deg til Fylkesmannen, som fører tilsyn med virksomheten i grunnskolen.

Grunnskoleopplæring for voksne

Du som er over skolepliktig alder og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring og kan søke om dette. Opplæringen gjelder vanligvis de fagene du trenger for å få vitnemål for fullført grunnskole for voksne. Opplæringen skal tilpasses ditt behov. Det gjelder både omfang, lengde og tidspunkt for undervisningen. Voksne skal ikke plasseres i ordinære klasser sammen med barn og unge.

Opplæringen og undervisningsmateriellet er gratis.

Kommunen skal behandle saken så snart som mulig.

Selv om det eksisterer en individuell rett til opplæring, må kommunen få rimelig tid til å planlegge tilbudet. Dette innebærer at du som søker må akseptere at det kan ta en viss tid før opplæringstilbudet blir etablert.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Helse- og omsorgstjenestetilbud til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente

Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester på lik linje med alle andre.
Spesiell oppmerksomhet og oppfølging skal gis til de som kommer fra områder hvor det er høy risiko for bestemte infeksjonssykdommer eller utsatt for for eksempel vold, tortur og alvorlige traumer.

Tjenestene er gratis, med mindre det følger av lov eller forskrift at det skal betales vederlag.
Dette er lovpålagte tjenester.

Kommunen skal selv sørge for at flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente får tilbud om helse- og omsorgstjenester i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Hvis du mener at du ikke får nødvendig hjelp eller er misfornøyd med utførelsen av tjenesten, kan du sende en klage til kommunen eller direkte til tjenesteyteren. Forklar hva du er misfornøyd med og hvilke endringer du ønsker.

Helse- og omsorgstjenestetilbud til innsatte i fengsel

Et viktig prinsipp er at innsatte i fengsel har rett til de samme helse- og omsorgstjenestene som den øvrige befolkningen. Tilbudet skal tilpasses den enkeltes behov. Retten til nødvendig helsehjelp betyr ikke at man har rett til et bestemt medikament eller en bestemt behandling, for eksempel vanedannende legemidler mot søvnproblemer.

Tjenesten er gratis. Unntaket er omfattende tannbehandling som den innsatte må betale selv.

Den innsatte skal så raskt som mulig etter fengsling få informasjon om helse- og omsorgstjenestetilbudet. Innsatte som ber om det, skal få tilbud om helseundersøkelse eller konsultasjon hos lege.

Fengselsinnsatte har klagerett på lik linje med den øvrige befolkning. Hvis du mener at du ikke får nødvendig hjelp eller er misfornøyd med utførelsen av tjenesten, kan du sende en klage til kommunen eller direkte til tjenesteyteren.

Helsestasjon

Helsestasjonen følger barn fra fødsel til skolealder og er et kommunalt ansvar. Helsestasjonen gjør en viktig jobb for forebygging og oppfølging av barn i potensielt vanskelige livssituasjoner, og samarbeidet med barnehage, fastlege og barnevern er verdifullt. På helsestasjonen får du tilbud om

  • helseundersøkelse
  • barnevaksinasjoner
  • svangerskapskontroll
  • rådgivning om helse, barns utvikling, kosthold med mer

Det legges vekt på forebyggende helsearbeid. Helsesøster kan også komme på hjemmebesøk.

Tjenesten er gratis.

Når du har født, vil helsestasjonen ta kontakt med deg og avtale tid enten for hjemmebesøk eller oppfølging på helsestasjonen. Du vil få innkalling til vaksinasjoner og regelmessige kontroller av barnet ditt.

Hvis du mener at du ikke får nødvendig hjelp eller er misfornøyd med utførelsen av tjenesten, kan du sende en klage til kommunen eller direkte til tjenesteyteren. Forklar hva du er misfornøyd med og hvilke endringer du ønsker.

Helsestasjon for ungdom

På helsestasjon for ungdom kan du få råd og veiledning om blant annet rus, seksualitet, kjønnssykdommer, psykiske problemer og kosthold. Du kan også få henvisning videre til spesialist. Helsestasjonen er en deltjeneste til den vanlige helsestasjonsvirksomheten.

Tilbudet er gratis.

Kommunen plikter å tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og unge under 20 år.
Henvend deg til din nærmeste helsestasjon. Du trenger ikke å bestille time.

Hvis du mener du ikke får nødvendig hjelp eller er misfornøyd med utførelsen av tjenesten, kan du sende en klage til kommunen eller direkte til tjenesteyteren. Forklar hva du er misfornøyd med og hvilke endringer du ønsker.

Hjemmehjelp

Du kan søke om hjemmehjelp hvis du trenger praktisk hjelp til rengjøring, handling eller personlig stell. Målet er at du skal være i stand til å bo hjemme.

Du har krav på bistand hvis du ikke kan dra omsorg for deg selv eller er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål.

Hvis hjemmehjelper skal bistå deg med personlig stell, skal tjenesten være gratis.

Dette er en lovpålagt tjeneste.

Du kan kontakte kommunen for å få hjelp til å søke om hjemmehjelp, eller du kan be andre hjelpe deg hvis du har behov for det. Hvis en annen søker på vegne av deg, må vedkommende ha fullmakt.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Hjemmekompostering av matavfall

Matavfall er en verdifull ressurs som sammen med hageavfall kan omdannes til næringsrik kompost. Hvis du ønsker å hjemmekompostere matavfall, inngår du en egen avtale med kommunen. Du må bruke en isolert og lukket komposteringsbinge som sikrer at smittestoffer fra avfallet brytes ned, at ikke rotter og fugler kommer til og at fluer ikke kan formere seg i komposten. Det anbefales bruk av svanemerket varmkomposteringsbinge. Bor du i lavbebyggelse, vil du som oftest trygt og enkelt kunne kompostere ditt eget kjøkkenavfall. For borettslag og sameier kan det gjelde egne regler.

Om lag 30 % av husholdningsavfallet er matavfall fra kjøkkenet. Med hjemmekompostering av matavfall kan du redusere avfallsmengdene med 50–150 kg pr. person årlig.

Samarbeidspartnere er det lokale avfallsselskapet, Grønn hverdag og det lokale hagelaget.

Hjemmesykepleie

Hjemmesykepleien gir pleie og omsorg til syke og funksjonshemmede i eget hjem. Tjenesten kan for eksempel omfatte sårbehandling, personlig stell og medikamenthåndtering.

Tjenesten er gratis og en lovpålagt tjeneste.

Du kan kontakte kommunen for å få hjelp til å søke om hjemmesykepleie, eller du kan be andre hjelpe deg hvis du har behov for det. Hvis en annen søker på vegne av deg, må vedkommende ha fullmakt.

Kommunen skal innhente nødvendige opplysninger og fatte vedtak.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, kan du klage videre til helsetilsynet i fylket.

Du kan også klage på selve utførelsen av tjenesten. Klagen sender du til kommunen eller direkte til tjenesteyteren.

Hjemmeundervisning

Foreldre/foresatte til elever i grunnskolen kan undervise sine barn hjemme hvis de mener at dette er best ut fra ideologiske eller religiøse/livssynsmessige grunner. Kommunen fører tilsyn med hjemmeundervisningen i samarbeid med foreldrene og kan også kalle barnet eller ungdommen inn til spesielle prøver. Dersom lovens krav til hjemmeundervisningen ikke oppfylles, skal kommunen kreve at barnet begynner i skole. Elever som mottar hjemmeundervisning, har ikke rett til spesialundervisning.

Kommunen plikter ikke å holde elevene med lærebøker og undervisningsmateriell. Retten til hjemmeundervisning gir ikke rett til økonomisk kompensasjon fra kommunen.

Det kreves ikke at du har formell pedagogisk kompetanse. Innholdet i undervisningen må følge bestemmelser  i opplæringsloven med forskrifter. Privat hjemmeundervisning må avgrenses mot skolevirksomhet. Dersom du underviser andres barn, er det skolevirksomhet som må godkjennes av departementet.

Du melder skriftlig fra til kommunen om at du skal starte med hjemmeundervisning.

Incestsenter

Du kan ta direkte kontakt med et incestsenter. De ansatte har taushetsplikt og tilbudet er gratis. Incestsenteret gir tilbud til voksne og ungdommer som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep som barn. Også foresatte og eventuelle partnere kan henvende seg til incestsenteret. Incestsenteret driver også forebyggende arbeid gjennom undervisning og informasjonsarbeid.

Tilbudet til incestsenteret omfatter bl.a.:

  • Enesamtaler
  • Trening i å bygge relasjoner til andre mennesker  
  • Selvhjelpsgrupper der følelser bearbeides sammen med andre

Målgruppe

  • Personer som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep
  • Foreldre og pårørende til barn som utsettes for overgrep

Incestsenter er ikke en del av kommunes ordinære virksomhet, men det er kommunen som søker om statstilskudd og godkjenner incestsenterets budsjett.

Tjenesten er ikke lovpålagt.

Individuell plan - koordinering av helse- og omsorgstjenester og/eller sosialtjenester

Du har rett til å få utarbeidet en individuell plan hvis du har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparatet. Planen skal sikre at det til enhver tid er noen som har ansvaret for koordinering og oppfølging.

Målgruppe:

  • Personer som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester og/eller sosialtjenester
  • Deltakere i kvalifiseringsprogram i regi av Nav-kontoret

Har du behov for tjenester både fra kommunen og fra spesialisthelsetjenesten (staten), har disse plikt til å samarbeide om å utarbeide planen.

Dette er en lovpålagt tjeneste.

Du eller dine pårørende kan ta initiativ til å få laget en individuell plan, men hovedansvaret for utarbeidelsen ligger i hjelpeapparatet.

Klageadgangen er forankret i den enkelte lov. Det er retten til individuell plan du kan klage på.

Informasjon fra skolen til ikke-samboende foreldre

Hvis foreldrene har felles foreldreansvar for barnet, har begge foreldrene rett til den samme informasjonen om barnet, og har samme rett til å delta på foreldremøter.

Hvis foreldrene ikke har felles foreldreansvar, har også den av de biologiske foreldrene som ikke har foreldreansvar, rett til informasjon om barnets skolegang. Man har i utgangspunktet ikke rett til å delta på foreldremøter, men vil kunne delta hvis den som har foreldreansvar, gir sitt samtykke.

Hvis foreldrene har felles foreldreansvar og du er den av foreldrene som barnet ikke bor hos, kan du henvende deg til skolen og be om å få informasjon direkte. Skolen plikter da å holde deg løpende orientert om barnets skolegang.

Du kan klage til Fylkesmannen på avslag om å få informasjon.

Innbyggerforslag

Som innbygger i kommunen (eller fylkeskommunen) har du rett til å kreve at et konkret forslag blir behandlet av kommunestyret (eller fylkestinget). Du kan opprette saker elektronisk på minsak.no.

Et forslag må støttes av minst to prosent av innbyggerne (eller 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket).

Du må formulere et forslag om det du ønsker kommunestyret (eller fylkestinget) skal ta stilling til.

Du må dokumentere støtten til forslaget med underskrifter. Det må klart gå fram at underskriverne støtter det som forslaget går ut på.

Kommunestyret (eller fylkestinget) skal ta stilling til et forslag innen seks måneder etter at det er blitt fremmet. Som initiativtaker skal du/dere holdes orientert om avgjørelsene.

Du kan ikke klage på alle beslutninger om å avvise et forslag. Klagemuligheten gjelder bare hvis saken ville vært et enkeltvedtak om den hadde vært realitetsbehandlet.

Innsynsrett i offentlige dokumenter

Du har rett til å kreve innsyn i offentlige dokumenter, journaler og lignende registre. Alle saksdokumenter i kommunen er offentlige hvis det ikke er gjort unntak som er hjemlet i lov. Du kan nektes innsyn i interne dokumenter, men som hovedregel skal du likevel få innsyn i:

  • Saksliste eller saksdokumenter til kommunestyre eller annet kommunalt folkevalgt organ
  • Dokumenter til/fra kommunens kontrollutvalg, klagenemnd eller kommunal revisjon
  • Dokumenter til/fra enheter i administrasjonen

Krever du innsyn i saksdokumenter, må kravet gjelde en bestemt sak, eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt art.

Kommunen kan kreve betalt for utskrifter, kopier og utsendelse.

En offentlig postjournal er en liste over inngående og utgående post til et offentlig organ.

Hvis kravet ditt blir avslått, skal kommunen vise til den bestemmelsen som er grunnlaget for avslaget. Fylkesmannen er klageinstans, men klagen skal sendes til kommunen.

Introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger

Formålet med introduksjonsprogrammet er å styrke flyktningers mulighet for deltakelse i arbeidslivet og deres økonomiske selvstendighet. Det er en forutsetning at du er bosatt i en kommune etter avtale med utlendingsmyndighetene, og at du har behov for grunnleggende kvalifisering.

Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap og forberedelse til å delta i arbeidslivet. Programmet skal være helårlig og på fulltid og kan vare i inntil to år. Det skal utarbeides en individuell plan med bakgrunn i ditt opplæringsbehov. Som deltaker har du krav på introduksjonsstønad.

Tjenesten er gratis.

Kommunen skal sørge for introduksjonsprogram så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting i kommunen.

Du kan klage på vedtak innen en frist på tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Fylkesmannen.

Jegerprøven

Hvis du vil jakte eller drive fangst, må du først ta jegerprøven. Prøven består av et obligatorisk kurs på 30 timer og en elektronisk eksamen. Etter gjennomført kurs kan du avlegge en elektronisk eksamen.

Jegerprøven kan avlegges av alle som i kalenderåret er 14 år eller eldre.

Når du skal gå opp til eksamen, må du betale et eksamensgebyr på 300 kroner. Gebyret skal betales elektronisk hos Miljødirektoratet.

Kommunen arrangerer elektronisk eksamen. Dette annonseres i lokalavisen. Kursarrangør/lærer har oversikt over eksamensdatoene.

Kommunen sender eksamensbesvarelsene til Jegerregisteret. Når du har fullført det obligatoriske kurset og bestått skriftlig eksamen, skriver kommunen ut bevis for at jegerprøven er avlagt.

Du kan ikke klage på ikke-bestått eksamen. Du kan gå opp til ny eksamen, og betale eksamensavgift for hvert forsøk.

Karakterer - klageadgang

Du kan klage på alle karakterer som skal stå på vitnemålet. Det gjelder

  • standpunktkarakterer
  • eksamenskarakterer
  • karakterer til fag- og svenneprøver og kompetanseprøve
  • karakter i orden og oppførsel

Fristen for å klage på eksamenskarakterer og standpunktkarakterer er ti dager. Du kan ikke kreve begrunnelse for karakterer til skriftlig eksamen.

Elever under 15 år kan ikke klage uten skriftlig samtykke fra foreldrene.

Klagen må være skriftlig. Klagen sender du til den skolen der du er elev. Er du privatist, sender du klagen til skolen der eksamen ble holdt. Klage på fag-/svenneprøve sender du til yrkesopplæringsnemnda i fylket.

Resultatet av klagebehandlingen kan føre til at karakteren blir stående eller at den blir satt opp eller ned. For muntlig eksamen spesielt gjelder at hvis du får medhold, så skal karakteren annulleres og du har rett til å gå opp til ny eksamen.

Klage til Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere forvaltningen. Som vanlig borger kan du klage til Sivilombudsmannen hvis du mener at forvaltningen har begått en feil eller gjort en urett. Med forvaltningen menes både statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter.

Hvis det er truffet et vedtak i saken din, skal vedtaket inneholde opplysninger om hvordan du klager til et høyere forvaltningsorgan som kan overprøve avgjørelsen i saken. Du må først ha benyttet denne muligheten til å klage før du kan klage til Sivilombudsmannen.

Å klage til Sivilombudsmannen er gratis.

Klagen må være skriftlig og undertegnet. Fristen for å klage til Sivilombudsmannen er ett år.

En saksbehandler vil først gjennomgå klagen og vurdere om den skal behandles av Sivilombudsmannen.

Hvis klagen din ikke kan behandles, vil du få beskjed om dette i løpet av to uker.

Klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon og tap av sau på beite - erstatning

Du kan søke om erstatning for produksjonssvikt som er forårsaket av klimatiske forhold eller katastrofepreget tap av sau på beite.

Erstatningsordningene skal redusere økonomisk tap som det ikke er mulig å sikre seg mot.

For skader i plante- og honningproduksjon må du gi melding til kommunen så snart som mulig.
Du søker om erstatning ved å fylle ut et skjema som du sender til kommunen.

Erstatning ved katastrofetap er tre måneder etter at skaden ble oppdaget eller burde vært oppdaget. For katastrofetap av sau på beite er søknadsfristen satt til 31. desember det året tapet har oppstått.

Kommunen skal gi en uttalelse til søknaden før saken oversendes Fylkesmannen, som avgjør saken.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage innen tre uker. Opprettholder Fylkesmannen avgjørelsen, blir saken sendt videre til Landbruksdirektoratet.

Kommunal bolig

Noen vil ha problemer med å komme seg inn på boligmarkedet eller å bli boende i den boligen de har. Kommunen har et ansvar for å bidra til at alle har et godt og trygt sted å bo, og Nav skal medvirke til å skaffe boliger til de som ikke greier det på egen hånd.

Kommunen vil vurdere hva slags type bistand den enkelte har behov for og hvilke alternativer som finnes.

Hvis du er misfornøyd med vedtaket, kan du klage til kommunen innen tre uker. Opprettholder kommunen avgjørelsen, blir saken sendt videre til kommunens egen klagenemnd.

123
Sist oppdatert: 13.06.2017 15:57:37
Dele innhold